Statistisk sentralbyrå SSB

Utdanning, regionale forskjeller Flere tar høyere utdanning

Pressemelding   •   des 09, 2009 09:40 CET

I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning for første gang under 30 prosent, men det er store geografiske forskjeller i utdanningsnivået. De best utdannede bor i Oslo, mens Finnmark og Hedmark har den laveste andelen med høyere utdanning.

Den offisielle statistikken viser at utdanningsnivået i befolkningen øker i takt med samfunnsutviklingen. Andelen med bare grunnskoleutdanning nådde et historisk lavt tall på under 30 prosent i 2008, mens flere fullfører videregående opplæring og høyere utdanning.

Oslo og Akershus har de laveste andelene med kun grunnskole, henholdsvis 22 og 27 prosent. De høyeste andelene finner vi i Finnmark og Hedmark, 39 og 37 prosent.

Høyest utdanningsnivå i universitetsfylkene

Samtidig med at stadig færre avslutter sin utdanning med bare grunnskole, øker gruppen som fullfører høyere utdanning. På landsbasis har mer enn hver fjerde person utdanning på universitets- og høgskolenivå, og utdanningsnivået er høyest i universitetsfylkene. Den høyeste andelen finner vi i Oslo, der 43 prosent av innbyggerne har høyere utdanning. Hedmark, Oppland, Østfold og Nordland har de laveste andelene med høyere utdanning, i underkant av 21 prosent.

Kvinner har høyere utdanningsnivå enn menn i alle fylker, men forskjellene varierer. I Finnmark er forskjellen på over 10 prosentpoeng, mens i Oslo og Akershus er den under 1 prosentpoeng.

Sju av ti fullfører videregående opplæring

Andelen som oppnår formell kompetanse fra videregående opplæring, har i lang tid vært svært stabil.

Men andelen som fullfører, varierer betydelig mellom de allmennfaglige og de yrkesfaglige studieretningene. Mens over 80 prosent fullfører videregående opplæring på fem år innenfor de studieforberedende retningene, får under 60 prosent yrkeskompetanse i løpet av fem år. Noen flere oppnår studie- eller yrkeskompetanse etter seks år og senere, men en relativt stor andel fullfører ikke.

I Finnmark er andelen som fullfører, betydelig lavere enn for resten av landet, 70 prosent for allmennfaglige studieretninger og under 40 prosent på yrkesfaglige studieretninger, målt i 2008 for kullet som startet i videregående opplæring i 2003. De beste resultatene for yrkesfaglige studieretninger oppnås i vestlandsfylkene og Sør-Trøndelag med om lag 60 prosent fullføringsandel. Oppland og Vest-Agder er fylkene der flest elever fullfører innenfor de allmennfaglige studieretningene.

Det er flertall av jenter blant de som fullfører videregående opplæring.

Familiebakgrunn og karakterer påvirker skolegangen

Valg av studieretning i videregående opplæring, det vil si om eleven velger allmennfag eller yrkesfag, varierer ut fra karakterene fra grunnskolen. Langt flere elever med gode karakterer fra grunnskolen velger allmennfaglige studieretninger. Imidlertid viser statistikk over grunnskolepoeng at forskjellene i gjennomstrømning blir betydelig mindre hvis en ser på kandidater med likt karakternivå fra grunnskolen.

For videregående opplæring viser tallene at 68 prosent av dem som startet i videregående opplæring i 2003, hadde fullført kompetanse i 2008. Blant dem som hadde foreldre med lang høyere utdanning, var andelen 89 prosent, fordelt med 92 prosent for jenter og 85 prosent for gutter. Elever og lærlinger som hadde foreldre med grunnskoleutdanning, hadde en gjennomføringsgrad etter fem år på 45 prosent. Andelen for jenter var 55 prosent og for gutter 38 prosent.

Les mer om utdanning i siste nummer av Samfunnsspeilet

Mer informasjon: hossein.moafi@ssb.no, tlf. 62 88 52 71.