Statistisk sentralbyrå SSB

Utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer

Pressemelding  •  28-04-2010 12:57 CEST



Omfattende bruk av skadelige bekjempningsmidler

De totale utslippene av farlige stoffer var i 2008 omtrent på samme nivå
som i 2003. Kun kronisk giftige stoffer viser en klar, nedadgående
utslippstrend. Bruk av bekjempningsmidler er en viktig kilde til utslipp av
farlige stoffer.

Dette viser den årlige statistikken over bruk og utslipp av helse- og
miljøfarlige stoffer, utarbeidet av SSB i samarbeid med Klima- og
forurensningsdirektoratet. Statistikken omhandler registrert bruk og
beregnede utslipp av farlige stoffer. Disse er fordelt på fire fareklasser:
stoffer som er kreftfremkallende, kan gi mutasjoner eller skade
reproduksjonen (CMR-stoffer); kronisk giftige stoffer; allergifremkallende
stoffer og miljøfarlige stoffer med langtidsvirkning.

Statistikken baserer seg på merkepliktige produkter som blir deklarert
til det norske Produktregisteret, som er myndighetenes sentrale register
over kjemiske stoffer og produkter som importeres og produseres i Norge.
Statistikken dekker stoffer oppført på myndighetenes liste over
klassifiserte helse- og miljøskadelige stoffer ("Stofflisten" og
"Prioritetslisten"). I perioden 2002-2008 gjenfinnes 565 av disse farlige
stoffene i Produktregisterets data. Stoffene plasseres i de fire
fareklassene basert på hvilke risikoklassifiseringer de er utstyrt med.

Statistikk under utvikling

Statistikken over helse- og miljøfarlige stoffer er relativt ny og under
stadig utvikling. Beregningsmodellen baserer seg på en rekke
forutsetninger, og resultatene har foreløpig stor grad av usikkerhet.
Usikkerheten er særlig knyttet til utslippsfaktorene. En usikkerhetsanalyse
utført i forbindelse med fjorårets arbeid (Lillehammer 2009) viste at
særlig utslipp knyttet til bruk av brensler har høy usikkerhet. Les mer om
dette i de to foregående magasinartiklene:

http://www.ssb.no/magasinet/miljo/art-2009-07-01-01.html

http://www.ssb.no/magasinet/miljo/art-2008-06-17-01.html

Utslipp på 2003-nivå

For tre av fire fareklasser var beregnede utslipp i 2008 på nivå med
utslippene i 2003. Kronisk giftige stoffer er den eneste fareklassen med en
tydelig nedadgående trend i utslippene. Nedgangen skyldes redusert bruk av
stoffene toluen og benzen, hovedsakelig i maling, malingsfjerner og
drivstoff. En viktig kilde til utslipp av kronisk giftige stoffer som
derimot ikke viser nedgang, er oppløsningsmidler og fortynnere. Utslippene
av kronisk giftige stoffer er imidlertid betydelig lavere enn for de andre
fareklassene gjennom hele perioden. I 2008 var beregnede utslipp av
CMR-stoffer 18 ganger høyere enn utslippene av kronisk giftige stoffer. Den
klart største, og samtidig mest varierende, utslippskilden for CMR-stoffer
er brensel og drivstoff. Ser vi bort fra denne, har utslippene av
CMR-stoffene gått ned med omtrent 20 prosent i perioden. Reduksjonen
skyldes først og fremst mindre utslipp fra bindemidler brukt til bygging og
reparasjon av skip og båter.

De samlede utslippene av allergifremkallende stoffer har vært relativt
stabile mellom 2003 og 2008. Dette til tross for at det er stor variasjon i
utslippene av de enkelte stoffene som inngår i denne fareklassen. Nedgangen
i utslipp mellom 2006 og 2007 skyldes betydelig reduksjon i forbruk av
ftalsyreanhydrid i maling. Summen av utslippene fra miljøfarlige stoffer
viser derimot stor variasjon. For flere stoffer med betydelig volum, blant
annet natriumklorat og sulfamidsyre, stiger forbruket i midten av
tidsserien for så å synke igjen. Denne utviklingen i beregnede utslipp kan
skyldes en lagereffekt. Det vil si at det midtveis i perioden ble bygget
opp et lager som så er blitt brukt i påfølgende år. Dette har igjen
redusert behovet for innkjøp de siste årene.

[Tabell: Forbruk og utslipp av stoffer, fordelt på fareklasse. 2002-2008.
1 000 tonn og tonn]

[Figur: Utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer, fordelt på
produktgrupper. 2008. Tonn]

[Figur: Bruk av helse- og miljøfarlige stoffer i bekjempningsmidler.
2002-2008. Tonn]

[Tabell: Fareklasser. Statistikken over helse- og miljøfarlige stoffer er
delt inn i fire fareklasser (CMR, kronisk giftige, allergifremkallende
og/eller miljøskadelige)]

[Figur: Utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer i 2002-2008, relativt til
utslippsnivået i 2002, fordelt på fareklasser og utslipp per fareklasse,
2002 og 2008. Indeks (2002=1) og tonn]

Bekjempningsmidler er en betydelig utslippskilde

I 2008 stod bekjempningsmidler for 10 prosent av utslippene av CMR-stoffer,
32 prosent av utslippene av allergifremkallende stoffer og 44 prosent av
utslippene av miljøfarlige stoffer. Ser vi bort fra utslipp fra brensel og
drivstoff, bidro bekjempelsesmidler med nær halvparten av utslippene av
CMR-stoffer i 2008. Bekjempningsmidler er produkter som skal hindre skade
forårsaket av biologiske organismer. For tre av fire fareklasser er
bekjempningsmidler en viktig utslippskilde. Som bekjempningsmidler regnes
her biocider, treimpregnering og andre trebeskyttelsesmidler,
notimpregnering og plantevernmidler. Sistnevnte er imidlertid i liten grad
inkludert i Produktregisteret, da plantevernmidler ikke er omfattet av
deklarasjonsplikten.

Tre stoffer dominerer utslippene

Bekjempningsmidler inneholder naturlig nok stoffer med negativ effekt på
planter eller dyr, men med ulik grad av farlighet. I 2008 er det registrert
bruk av 100 ulike farlige stoffer i bekjempningsmidler. Fra 2002 til 2008
domineres imidlertid utslippene av bare tre stoffer: dikobberoksid, kreosot
og formaldehyd. Som tilfellet er for mange av stoffene i utvalget, tilhører
to av disse mer enn én fareklasse, og begge er blant stoffene som regnes
som de farligste; dikobberoksid er kun klassifisert som miljøfarlig, mens
formaldehyd er både allergifremkallende og CMR-klassifisert. Kreosot var
inntil i fjor regnet kun som CMR-stoff, men er fra og med de siste
beregningene også inkludert blant de miljøfarlige stoffene.

Dikobberoksid brukes hovedsakelig til notimpregnering, men også i
grohemmende midler på skip og båter (inkludert privat bruk på
fritidsbåter). Økt bruk av dikobberoksid i oppdrettsnæringen er den
viktigste årsaken til at forbruket av farlige stoffer i bekjempningsmidler
vokste fra litt under 3 200 tonn til drøyt 4 700 tonn per år mellom 2002 og
2008.

Kreosot brukes til impregnering av treverk. Slik bruk er spesielt strengt
regulert gjennom: Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige
kjemikalier og andre produkter (produktforskriften). Det er ifølge
forskriften ikke tillatt å bruke kreosotimpregnerte produkter innendørs, i
hager eller parker der mennesker, og især barn, kan komme i direkte kontakt
med materialet. Grunnen til at det likevel er et relativt høyt forbruk av
stoffet, er at forbudet ikke gjelder trevirke som skal brukes til
næringsvirksomhet, for eksempel som kraftledningsstolper.

Formaldehyd brukes blant annet til produksjon av råvarer til kosmetikk, i
undervisning og i kjemisk industri. Det er med andre ord store forskjeller
stoffene imellom når det gjelder bruksområder, og hvert bruksområde vil ha
sitt eget utslippsmønster. For eksempel vil det slippes ut relativt mye mer
av et stoff som brukes som desinfeksjonsmiddel på overflater, enn av et
stoff som brukes i treimpregnering, spesielt dersom trevirket går til
godkjent behandling når det ikke lenger er i bruk. Bruk i kjemisk industri
og til forbrenning vil typisk ha svært lave utslippsandeler. I gjeldende
utslippsmodell regnes gjennomsnittlig 67 prosent av forbruket av
bekjempningsmidler som sluppet ut til omgivelsene i 2008. Til sammenlikning
er gjennomsnittlig utslippsandel for brensel/drivstoff 0,2 prosent og andre
produkter 0,5 prosent.

Plantevernmidler kommer i tillegg

Ettersom plantevernmidler ikke må deklareres til Produktregisteret, er som
nevnt få registrert der. Statistikk over bruk av plantevernmidler
utarbeides av Mattilsynet, og ifølge Mattilsynets omsetningstall for
plantevernmidler ble det i 2008 omsatt 458 tonn av stoffer som er inkludert
i stoffutvalget i SSBs statistikk. Av disse var det miljøklassifiserte
stoffet glyfosat klart dominerende og utgjorde 346 tonn. Glyfosat opptrer
derimot ikke i forbruksdata fra Produktregisteret.

[Figur: Bruk av helse- og miljøfarlige stoffer i bekjempningsmidler,
fordelt på bruksområder. 2008. Prosent]

Mer informasjon

Marte.O.Kittilsen@ssb.no, tlf. 21 09 44 74

Nina.Holmengen@ssb.no, tlf. 21 09 49 23

Tidligere publikasjoner og referanser

Hansen, K.L. (2006): Indikatorer på kjemikalieområdet. Risiko for skade på
helse og miljø grunnet bruk av kjemiske stoffer, fase 2, Notater 2006/62,
Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/emner/01/04/notat_200662/notat_200662.pdf

Kittilsen, M.O. and Hansen K.L. (2008): Use and emissions of hazardous
substances in Norway, 2002-2006. Based on data from the Norwegian Product
Register, Rapporter 2008/24, Statistisk sentralbyrå.

http://www.ssb.no/english/subjects/01/04/rapp_emissions_en/rapp_200824_en/

Lillehammer, M. (2009): Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer,
Notater 2009/30, Statistisk sentralbyrå.

http://www.ssb.no/emner/01/90/notat_200930/notat_200930.pdf

Holmengen, N. (2009): Use and emissions of hazardous substances in Norway,
2002-2007. Based on data from the Norwegian Product Register, Rapporter
2009/41, Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/emner/01/04/rapp_emissions/rapp_200941/rapp_200941.pdf


http://www.ssb.no/vis/magasinet/miljo/art-2010-04-28-01.html

You haven't completed the steps for your Hosted Newsroom

You haven't entered a correct link to your helper.html file for your Hosted Newsroom. Go to Publish and complete the steps.