Norsk Krisesenterforbund

Våge å se og tørre å handle

Pressemelding   •   feb 04, 2013 10:27 CET

Vold i nære relasjoner har vært tema på utallige konferanser og seminarer de seneste årene. Det har bidratt til at mange faggrupper etterhvert har fått mye kompetanse på dette feltet. Dette er en god utvikling som blir enda bedre når tema vold i nære relasjoner innlemmes i alle studieretninger som utdanner folk til oppgaver innenfor helse og sosial, skole, barnehage, politi, kirke, etc.

Til tross for økt kompetanse og mye offentlig oppmerksomhet rundt denne problematikken ser vi at få tjenester har dette problemområdet present i sitt daglige arbeide. Med det mener vi at alt for sjeldent er vold i nære relasjoner et tema i samtaler på legekontorer, hos NAV, i barnevernet, i møte med helsesøstre og andre helsearbeidere innenfor somatisk og psykisk helse eller i rusomsorgen. 

Når vi har spurt fagfolk om dette, sier de som har et bevisst forhold til problematikken at de er usikre på hvordan de skal spørre. De oppgir at de er redde for å tråkke over andres grenser og at de er engstelige for at spørsmålet skal skade relasjonen de har til pasienten eller brukeren. Så er det de som mangler bevissthet om voldsproblematikk som årsaksforhold til helseproblemer og annet og som derfor ikke spør. 

Mye bra er gjort i forhold til å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner i Norge. Det viser flere handlingsplaner fra 2003 og framover. Men er det blitt gjort nok fra myndighetenes side for å omsette økt kunnskap og forståelse til verktøy som kan brukes i praksisfeltet? 

I Sverige har det også blitt satset mye på å utvikle kunnskap om vold i nære relasjoner. De etablerte tidlig et nasjonalt ressurssenter, Nationellt centrum för kvinnofrid NCK, som har arbeidet med å utvikle kunnskap på nasjonalt nivå. Innenfor deres mandat ligger også metodeutvikling for hvordan voldsutsatte kvinner skal bli møtt og fulgt opp. Ett eksempel på metodikk som er utviklet ved NCK er kurspakken "Att fråga om våld". Den består av åtte filmer som viser hvordan spørsmål om vold kan stilles i ulike situasjoner og av ulike yrkesgrupper. NCK har publisert mange interessante rapporter, blant annet antologien "Att ställa frågan om våldsutsatthet som en del av anamnesen".

Flere eksempler fra Sverige

Socialstyrelsen er en statlig myndighet under det svenske Socialdepartementet. De har utarbeidet retningslinjer for hvordan sosial- og barnevernstjeneste skal arbeide med voldsutsatte kvinner og barn. Dette har de gjort både i form av generelle retningslinjer (Socialstyrelsens allmänna råd om socialnämndens arbete med våldsutsatta kvinnor samt barn som bevittnat våld) men også i form av en håndbok "Handbok om socialnämndens ansvar för våldsutsatta kvinnor och barn som bevittnat våld". Håndboken er  omfattende og detaljert. I tillegg til å sette volden inn i en teoretisk og juridisk ramme, gir den konkrete råd og anvisninger på de fleste trinn i prosessen med å avdekke vold og følge opp voldsutsatte kvinner og deres barn. Håndboken ble utgitt i 2011. 

For et par dager siden ble det kjent at den svenske socialstyrelsen vil gjennomføre et nasjonalt tilsyn av hvordan helsesektoren arbeider med voldsutsatte kvinner og barn. Tilsynet vil omfatte 90 akuttmottak, gynekologiske mottak samt mottak innenfor den åpne psykiske omsorgen over hele landet. I følge pressemeldingen fra Socialstyrelsen vil man blant annet se på hvilke rutiner som er utarbeidet i forhold til arbeidet med voldsutsatte kvinner og barn, samt i hvilken utstrekning tjenestene kan dokumentere den innsatsen som gjøres. Om årsaken til tilsynet heter det: 

"Vi vet sedan tidigare att hälso- och sjukvården i för låg utsträckning anmäler till socialtjänsten när barn far illa. Vården måste bli mer uppmärksam på signaler om våld. Vi kommer att ta reda på vilken kompetens som finns i vården när det gäller våldsutsatta kvinnor och barn. Det är viktigt att vården har kunskap om särskilt utsatta grupper, exempelvis kvinnor med funktionsnedsättningar, missbruk, äldre kvinnor och kvinnor som är utsatta för hedersvåld, säger Socialstyrelsens prosjektleder Mikael Thörn".

I en debattartikkel i Dagens Nyheter i mai 2011 argumenterer professor og overlege ved Uppsala universitet och Akademiska sjukhuset (og sjef ved NCK) Gun Heimer, for at alle kvinner som oppsøker det svenske helsevesenet skal bli spurt om vold. Hun får støtte for dette synspunktet av tretten helseeksperter som har skrevet under innlegget sammen med Heimer. 

I en artikkel som nylig ble publisert på Medical News Today henvises det til at det amerikanske organet U.S. Preventive Services Task Force (USPSTF) nå anbefaler at alle fertile kvinner i alderen 14 til 46 år rutinemessig bør spørres om vold når de oppsøker fastlegen. I følge artikkelen er denne spesifikke målgruppen plukket ut, ikke fordi de er de eneste som utsettes for vold i nære relasjoner, men fordi det var i denne gruppen det hadde blitt påvist at rutinemessig utspørring hadde hatt mest effekt. For å anbefale obligatorisk screening av alle pasientgrupper, må ytterligere forskning til uttaler  medlem i arbeidsgruppen Dr. David Grossman: "The bottom line is that more research is needed on how primary-care clinicians can effectively screen and protect all populations, including older and vulnerable adults, middle-aged women, men and children from abuse and violence".


I Norge er det såvidt oss bekjent ikke jobbet med nasjonale retningslinjer som retter seg inn mot det praktiske arbeidet som gjøres i forhold til vold i nære relasjoner. Det har heller ikke vært noen debatt å snakke om hvorvidt eksempelvis helsevesenet skulle benytte seg av obligatorisk utspørring for å avdekke vold. Det ble noe fokus på tema da Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) offentliggjorde rapporten Å spørre om vold ved svangerskapskontroll (2009). I denne undersøkelsen stilte jordmødre i fire Telemarkskommuner rutinemessig spørsmål om voldsutsatthet til samtlige gravide som kom til konsultasjon  løpet av forsøksøksperioden. I rapportens konklusjon heter det blant annet: 

"Det er svært gode grunner for å iverksette en rutine med å stille spørsmål om vold i svangerskaps-omsorgen. En enkel screeningprosedyre ser ut til å være tilstrekkelig til at jordmødrene får informasjon om vold, overgrep og andre belastninger av stor betydning for både kvinnens og det ufødte barnets helse og velferd. Screeningen lar seg relativt enkelt gjennomføre uten store omlegginger av rutiner og opplegg for omsorgen. Å få spørsmål om voldsutsatthet fra jordmor blir godt mottatt av de gravide kvinnene. Gitt at nødvendige forutsetninger og betingelser knyttet til forberedelser, tilrettelegging og oppfølging er til stede, er jordmødrene positive til å screene. Nyere forskning tyder på at screeningen i seg selv ser ut til å ha en positiv effekt på kvinnenes voldsutsatthet, og at gode oppfølgingstiltak også har virkning. Viktige betingelser for at screening skal innføres som et allment tiltak i svangerskaps-omsorgen, bør være at de praktiske forholdene legges til rette for dette, at helsepersonell får tilfredsstillende opplæring, at det etableres ordninger for faglig støtte og veiledning, og at de voldsutsatte kvinnene sikres oppfølging". (Hjemdal, O. K. & Engnes, K. 2009) 

Dr. polit. og sykepleier Kjersti Alsaker står bak avhandlingen Quality of life among women who have experienced intimate partner violence. A one year follow-up study among women at Norwegian women’s shelters. I avhandlingen beskriver Alsaker at universell screening kan være en effektiv metode for å avdekke vold i nære relasjoner. 

I et intervju på Kilden.no fra 2008 er hun imidlertid skeptisk til at leger og sykepleiere skal bli pålagt å spørre om vold. Istedet fremholder hun at det er viktigere å utarbeide rutiner for gode måter å snakke om temaet på, samt å gi helsearbeidere mer informasjon og kunnskap om temaet. Alsaker er også opptatt av at det må finnes en plan dersom volden blir bekreftet. "Skal man spørre, må det finnes planer for oppfølging og sikkerhet. I møte med ofre for vold i nære relasjoner må helsepersonell blant annet ha kompetanse til å vurdere hvorvidt personen er i fare og hvilke behov vedkommende har. De må vite om nærmeste krisesenter og hva det kan tilby, hvilke rettigheter man har og muligheter for profesjonell hjelp" sier hun til Kilden.no.


Våge å se og tørre å handle!

Norsk Krisesenterforbund deler oppfatningen til de som mener at helsearbeidere og andre som arbeider med mennesker både kan og bør spørre rutinemessig om vold. Selvfølgelig er det en forutsetning at det finnes kompetanse om vold og selvfølgelig skal rammene rundt samtalene være tilrettelagt. Like så selvfølgelig må det finnes planer og rutiner for hva som skal gjøres når volden er avdekket. Over hele landet utarbeides det i disse dager kommunale handlingsplaner for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. Vi mener at rutiner i forhold til avdekking, beskyttelse, sikkerhet og oppfølging bør være sentrale elementer i slike planer. 

Det er mange og gode grunner til at kommunene skal arbeide med å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. Ett aspekt er de menneskelige lidelsene som volden fører med seg. Ett annet er de enorme samfunnsmessige kostnadene som vold i nære relasjoner påfører samfunnet. I en rapport utarbeidet av Vita Analyse på oppdrag fra Justisdepartementet som ble publisert nå i januar i år, har man beregnet at vold i nære relasjoner kostet samfunnet mellom 4,5 milliarder og 6 milliarder i 2010. Den  største kostnaden kom av tapt arbeidsfortjeneste som følge av at voldsofre helt eller delvis faller utenfor arbeidslivet. Kostnadene til offentlige tjenester som politi rettsvesen, helsevesen og hjelpeapparat for ofre utgjorde i 2010 mellom 2 - 2,4 milliarder kroner. Blant dem var kostnadene knyttet til barnevern den største. 

Bildet øverst i artikkelen er en plakat som ble laget til prosjektet "Samlet mot vold i nære relasjoner" i Sarpsborg kommune. 






 


Norsk Krisesenterforbund (NOK) er en medlemsorganisasjon for krisesentre i Norge. Organisasjonen ble grunnlagt i 1991 og har i dag 12 medlemsentre. Norsk Krisesenterforbund overordnede mål er å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner.