Finansco

Verdens beste aksjefond – hvor bra er de egentlig?

Pressemelding   •   nov 03, 2016 07:00 CET

Når vi skal spare gjør vi bevisst eller ubevisst en avveining mellom risiko, hvor mye vi tåler å tape, og forventet avkastning. For mange resulterer det i at sparepengene blir stående på bankkonto. Tanken på at saldoen kan skrumpe er så avskyelig at man tar til takke med smuler.

Aksjemarkedet kan by på høy avkastning, men utfallet varier mye fra år til år. Sammenlikner vi aksjemarkedet med bankkonto har aksjemarkedet de siste hundre årene gitt 3 prosentpoeng høyere avkastning enn bankinnskudd per år. Ulempen med aksjer er at avkastningen ikke kommer jevnt og trutt. Avkastningen er god i de fleste år, men i enkelte år kan man oppleve at formuen halverer seg, eller verre. Da kan det ta lang tid før aksjemarkedet tar igjen bankinnskudd i verdi.

Man må satse for å vinne

Det er ikke alle som skal leve i hundre år, og med kortere investeringshorisont må man være forberedt på at en investering i aksjer kan medføre tap. Beslutningen om hvor mye av sparepengene som skal plasseres i aksjemarkedet og hvor mye som skal stå i banken, er avgjørende for avkastningen du kan forvente og hvor store tap du må stålsette deg for. Mange bruker nok for liten tid på denne avveiningen.

Når man har besluttet hvor stor andel av sparepengene som skal i aksjemarkedet, er spørsmålet hvordan dette skal gjøres. Noen ønsker selv å plukke ut de selskapene som fortjener en andel av sparepengene. Dette krever både tid og kompetanse, så de fleste velger en enklere løsning ved å investere i fond. Da er jobben med å skille mellom presumptivt gode og dårlige aksjer overlatt til en profesjonell forvalter.

Kan avgjøre hvor behagelig pensjonstiden blir

Spørsmålene er likevel mange. Hvordan finner man det beste fondet? Hva kan man forvente av en profesjonell forvalter? Hvis vi ser på forskjellen i avkastningen i norske aksjefond det siste året har det beste fondet steget nesten 45% og det dårligste har steget drøye 2%. Her står det mye penger på spill og kvaliteten på pensjonisttilværelsen kan ligge i potten.

Fordelen med at det er mange som har mye på spill er at utfordringene er nøye studert av kloke hoder verden rundt. Vi kan trekke lærdom fra de mange studiene av fond som akademikere og analytikere har gjort oss tjenesten med å publisere.

Flere amerikanske studier viser at hvis du plukket et aksjefond i blinde ville avkastningen ha vært litt dårligere enn aksjemarkedet, i hovedsak som følge av fondets kostnader. Det er altså ikke nok å sette jobben ut til en profesjonell forvalter hvis målet er å få bedre avkastning enn aksjemarkedet. Siden det er stor forskjell i avkastning mellom beste og dårligste fond, kan svare ligge i å identifisere de beste fondene.

Så store er superfondene

En studie gjorde forvalterne av ti amerikanske fond kjent som fondsbransjens superstjerner. Fondene de forvaltet hadde slått markedet med 2 % – 4 % i året over en periode på 40 år (1972 – 2012). Å øke avkastningen med 2 % - 4 % i året høres kanskje ikke imponerende ut, men etter 20 år kan det gi utslag i dobbelt så høy formue. Investorene har strømmet til disse fondene og fondene har samlet ca. 2 000 milliarder kroner til forvaltning. Oljefondet er til sammenligning på 7000 milliarder. Fondsbransjens svar på rockestjerner har til sammen tatt ut milliarder av kroner i lønn i denne perioden.

Det som kanskje er mer interessant er hvordan avkastningen har vært i disse fondene etter at stjernestatus ble oppnådd. I perioden fra 2012 frem til i dag har ni av ti fond gjort det dårligere enn markedet! I gjennomsnitt har superfondene tapt nesten 2 % i året sammenliknet med markedet siden de ble utnevnt til superstjerner. Det eneste fondet som holder koken, Fidelity Magellan, ligger 0,7 % foran S&P 500 indeksen ved utgangen av september. Det dårligste fondet, Sequoia, gikk på en stjernesmell i 2015 og ligger nå 44 %-poeng bak markedet. I forvaltningsbransjen blir ikke superstjernenes fond bedre med modning, bare eldre og større.

Avkastningen avtar når fondene blir store

Det er mange som er kjent med uttrykket «historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning». Imidlertid skulle man tro at etter over 40 år med gode resultater er evnen til å levere gode resultater ettertrykkelig demonstrert. Da er det ekstra overraskende at det kan gå så dårlig når man investerer med de antatt beste forvalterne.

Det er foretatt mange studier som forsøker å finne fellestrekk ved fond som slår markedet og ingen har så langt konkludert med at god historisk avkastning er ett av dem. Snarere tvert imot. Det er flere studier som peker i retning av at fond som har gjort det spesielt godt i en periode senere vil underprestere, spesielt hvis fondene har trukket til seg mye penger. Avkastningen har en tendens til å avta i fond som har blitt for store.

Dette skal du se etter når du velger fond

Det som kjennetegner et vinnerfond kan overraske mange, spesielt fordi kriteriene likner på sunn fornuft. Finansbransjen er beryktet for å tilsløre enkle sannheter bak kryptiske uttrykk og kompliserte matematiske formler. Undersøkelsene avslører imidlertid dette er det du skal se etter i et vinnerfond:

  • Fondsforvalter har selv investert betydelige midler i fondet
  • Forvalter gjør ikke som alle de andre (høy aktivandel)
  • Fondet ikke eier for mange aksjer, maks 20-30
  • Fondet ikke for stort
  • Fondet har kvinnelig forvalter
  • Fondsforvalter har doktorgrad (undersøkelsen spesifiserte ikke hvilket fagfelt)
  • Fondet er under tre år gammelt
  • Lave kostnader

Det har lenge vært kjent at historisk avkastning ikke er en god måte å plukke ut vinnerfond, men at andre kriterier må legges til grunn. Det er imidlertid mye som tyder på at vi som sparer fremdeles lar oss lokke av fordums prestasjoner og strømmer til fondsbransjens superstjerner. Med andre ord, det er det gode muligheter for de som går egne veier og legger sunn fornuft til grunn for å identifisere fremtidens stjerner.

Illustrasjon