Ny lov om statens ansatte fra 1. juli 2017

Den 12. juni 2017 ble ny lov om statens ansatte vedtatt av Stortinget. Loven trer i kraft 1. juli i år og vil erstatte dagens tjenestemannslov. Den nye loven har fått kortnavnet «statsansatteloven». Lovendringen innebærer i noen grad harmonisering med arbeidsmiljølovens regler, men vil fortsatt være en særlov for statens ansatte som vil gå foran arbeidsmiljøloven.

OVERSIKT OVER DE VIKTIGSTE ENDRINGENE

Ansettelser

Kvalifikasjonsprinsippet lovfestes i den nye loven. Alle ledige stillinger skal kunngjøres eksternt med mindre noe annet er fastsatt i lov, forskrift eller tariffavtale. Det skal fortsatt fastsettes et personalreglement for den enkelte virksomhet. Reglementet skal ikke lenger stadfestes av KMD. Gjeldende reglement gjelder inntil det blir avløst av et nytt reglement, dog ikke lenger enn til 1. juli 2019.

Ordningen med totrinnsbehandling av ansettelser i staten videreføres. Som hovedregel avgir nærmeste leder en innstilling til ansettelsesrådet som består av representanter fra arbeidsgiver og de ansatte. Ordningen med mindretallsanke er fjernet.

Midlertidig ansettelse

Statsansatteloven begrenser adgangen til midlertidige ansettelser i staten sammenlignet med tjenestemannsloven. De nye reglene om midlertidige ansatte i statsansatteloven § 9 samsvarer i stor grad med arbeidsmiljølovens regler. Det kan inngås midlertidige ansettelse når arbeidet er av midlertidig karakter, i vikariat eller når det dreier seg om praksisarbeid eller utdanningsstilling. I tillegg kan det ansettes midlertidig for en periode på inntil seks måneder når det har oppstått et uforutsett behov. Som hovedregel vil statsansatte som har vært ansatt sammenhengende midlertidig i mer enn tre år anses som fast ansatt.

Prøvetid

Det er lovfestet i statsansatteloven § 15 at det gjelder en prøvetid på seks måneder, med mindre ansettelsesorganet bestemmer noe annet. Arbeidsgiver har mulighet til å forlenge prøvetiden tilsvarende fraværets lengde dersom arbeidstaker har vært fraværende i deler av prøvetiden. Forlengelse kan bare skje når den ansatte ved ansettelsen ble skriftlig orientert om adgangen til dette, og arbeidsgiver skriftlig har orientert om forlengelsen innen utløpet av prøvetiden. Det er ikke adgang til forlengelse ved fravær som er forårsaket av arbeidsgiver. Bestemmelsen vil på dette punkt tilsvare arbeidsmiljølovens regler.

Oppsigelse på grunn av virksomhetens forhold

Arbeidstakere i staten kan sies på grunn av virksomhetens forhold dersom oppsigelsen er saklig begrunnet. Dette fremgår av lovens § 19 første ledd. Oppsigelse som skyldes virksomhetens forhold, vil ikke være saklig dersom arbeidsgiver har annen passende stilling i virksomheten å tilby arbeidstakeren. Kongen kan gi nærmere regler om hva som regnes som en annen passende stilling.

Arbeidsgiver må før oppsigelse foreta en interesseavveining mellom virksomhetens behov for oppsigelse og ulempene for arbeidstaker. Avveiningen gjøres med bindende virkning av forvaltningsorganet.

Fortrinnsrett i staten

Statsansatte som blir sagt opp på grunn av virksomhetens forhold, har fortrinnsrett til annen passende stilling i staten. Fortrinnsretten gjelder for statsansatte som har vært sammenhengende ansatt i virsomheten i til sammen minst tolv måneder de siste to årene, og har de nødvendige faglige og personlige egenskapene for stillingen. Fortrinnsretten gjelder fra oppsigelsestidspunktet og inntil to år etter oppsigelsesfristens utløp.

Flytteplikt

Det vil ikke lenger gjelde en ubetinget flytteplikt for statens ansatte. Som en følge av dette oppheves ordningen med fritak for flytteplikt. Departementet har i lovforarbeidene lagt til grunn at statsansatte som hovedregel må finne seg i en geografisk endring av arbeidsstedet som innebærer økt daglig reisetid,

det vil si reisetid innenfor en akseptabel pendleravstand. En flytting av virksomheten som medfører at arbeidstakeren må skifte bosted eller ukependle vil derimot ligge utenfor styringsretten, dersom ikke arbeidstakeren kan beordres eller har flytteplikt hjemlet i for eksempel lov eller arbeidsavtalen. Arbeidstakere har som utgangspunkt rett til å følge arbeidsoppgavene dersom virksomheten flytter. Hvis den ansatte ikke

ønsker å følge med arbeidsoppgavene, og det skjer en geografisk flytting over lengre avstander enn det som kan pålegges i kraft av styringsretten, kan det være grunnlag for oppsigelse på grunn av virksomhetens forhold dersom det ikke foreligger annen passende stilling i virksomheten å tilby den ansatte.

Oppsigelse på grunn av arbeidstakers forhold

Statsansatteloven § 20 gir hjemmel for å si opp arbeidstakere som ikke er i stand til å gjenoppta arbeidet på grunn av sykdom, ikke lenger har de kvalifikasjoner som er nødvendig eller foreskrevet for stillingen eller på grunn av vedvarende mangelfull arbeidsutførelse er uskikket for stillingen. Dette er i hovedsak en videreføring av tjenestemannslovens regler. Det er i tillegg åpnet for oppsigelse dersom arbeidstakeren gjentatte ganger har krenket sine tjenesteplikter. Dette innebærer en utvidelse av arbeidsgivers oppsigelsesadgang i forhold til tjenestemannsloven.

Endret begrepsbruk

Begrepsbruken i den nye loven er endret flere steder. Som eksempler nevnes at «tilsetting» er erstattet med «ansettelse», «tjenestemann» med «arbeidstaker», «tjenestens tarv» med «virksomhetens behov», «formann» med «leder» mv.

Overgangsregler

Det er gitt overgangsregler for å lette overgangen til det nye regelverket. Blant annet vil regelen om at enkelte midlertidige ansatte skal anses som fast ansatte når de har vært sammenhengende ansatt i mer enn tre år først gjelde for arbeidsavtaler som er inngått etter 1. juli 2017.

***

Nyhetsbrevet er skrevet av advokatene Ingeborg Moen Borgerud og Bente Langsrud i Arntzen de Besche Advokatfirma.