Nyhetsbrev - Ny revisjon av standardkontraktene - NTK 15 og NTK 15 MOD

Norsk Olje og Gass og Norsk Industri signerte 20. oktober 2015 en revidert versjon av Norsk Totalkontrakt (NTK 15). Samme dag signerte partene en revidert versjon av Norsk Totalkontrakt Modifikasjon (NTK 15 MOD), den tredje varianten av NTK 15 MOD publisert i år. Endringene fra NTK 07 og NTK 07 MOD er til dels vesentlige og innebærer en forskyvning av den kommersielle balansen mellom partene. Sentrale kommersielle vilkår knyttet til krav om modenhet ved valg av prisformat og ansvarsbegrensninger er ikke lenger standardisert men overlatt til forhandlinger mellom partene. Disse endringene var forventet etter signeringen av de to NTK 15 MOD-variantene i juli 2015, men innebærer likefullt en vesentlig kursomlegging fra tidligere kontrakter. Det er også gjort flere forandringer i endringsordresystemet som hovedsakelig innebærer innstramminger i Selskapets favør. En annen grunnleggende endring er at standardkontraktene ikke lenger er obligatoriske for partene. Imidlertid er «partssfæren» blitt utvidet ved at Norsk Olje og Gass har representert oljeselskapssiden i forhandlingene, og organisasjonens medlemmer oppfordres til å bruke de nye standardkontraktene. På denne måten har NTK 15 og NTK 15 MOD fått en formelt bredere forankring blant oljeselskapene enn de foregående versjonene.

Forhandlingene av NTK 15 og NTK 15 MOD
De nye NTK 15 og NTK 15 MOD er resultatet av et revisjonsarbeid som har pågått i snart tre år. Allerede i juli i år kom to nye varianter av NTK 15 MOD, begge beregnet på modifikasjonsarbeider hvor en modul inngår som del av leveransen. Disse innebar vesentlige materielle endringer sammenlignet med forløperen NTK 07 MOD. Den 20. oktober 2015 ble den nye NTK 15 samt en tredje variant av NTK 15 MOD (beregnet på «rene» modifikasjonsarbeider hvor det ikke skal leveres en modul) undertegnet av representanter for Norsk Olje og Gass og Norsk Industri. Det er særlig interessant å se at de materielle endringene i NTK 15 MOD som kom i sommer, er blitt videreført i NTK 15.

Den videre gjennomgangen fokuserer på utvalgte sentrale endringer i NTK 15, uten at fremstillingen er uttømmende.

Utvalgte sentrale endringer i NTK 15
En av de største endringene i NTK 15 er at kravet til modenhet ved valg av prisformat er fjernet. Behovet for å begrense partenes adgang til å avtale prisformater på umodent prosjekterings-grunnlag var en av drivkreftene bak utarbeidelsen av NTK 2000. Utover 1990-tallet ble det vanligere for leverandørene å ta på seg totalansvar for byggeprosjekter, men erfaringen var at mange underpriset sitt totalansvar. Modenhetskravet har av mange har blitt ansett å gagne både Selskapet og Leverandøren, fordi det fremmer mer forutsigbar prosjektgjennomføring med et lavere konfliktnivå. Selv om de fleste leverandører trolig har opparbeidet et mer solid erfaringsgrunnlag for totalansvar, kan risikoen for underprising neppe utelukkes i dagens kommersielle klima. Dette er særlig tilfellet for totalentrepriser under NTK, hvor partene som oftest kontraherer for langt større summer enn ved modifikasjoner under de ulike NTK MOD-variantene.

Når det gjelder Leverandørens kontraktsbrudd, setter ikke NTK 15 lenger et fast nivå for dagmulkt for forsinkelse (i NTK 07 var dagmulkten angitt til 0,10% av kontraktsverdien). Leverandørens samlede ansvar for dagmulkter er også fjernet, og avtalen viser nå kun til den tidligere begrensningen på 10 % av kontraktsprisen som et eksempel. For mangler er de tidligere ansvarsbegrensningene for Leverandøren tatt helt ut. Kontrakten legger dermed opp til at Leverandørens mangelsansvar kun begrenses av globalansvarsbegrensningen (Art. 32.2). Mens Leverandørens globale ansvar tidligere var begrenset til 25 % av kontraktsprisen og med en absolutt begrensning på 300 MNOK er det i NTK 15 ikke lenger angitt slike satser, og nivået på ansvarsbegrensninger må derfor fastsettes gjennom kommersielle forhandlinger.

Videre er det i NTK 15 gjort flere forandringer i endringsordresystemet som stiller strengere krav til Selskapet og Leverandørens daglige kontraktshåndtering. Leverandørens «hoppeplikt» er utvidet ved at også en formløs instruks fra Selskapet utløser arbeidsplikt for Leverandøren (Art. 15.1), selv om instruksens virkninger ennå ikke er fastsatt. Dette avklarer den tidligere usikkerheten om hvorvidt «hoppeplikten» kunne suspenderes fra Leverandøren hadde innsendt sitt Endringsordrekrav til Selskapet hadde tatt stilling gjennom å utstede Endringsordre eller Omtvistet Endringsordre.

Mens NTK 07 krevde at Leverandøren fremsatte sitt Endringsordrekrav «uten ugrunnet opphold», setter nå NTK 2015 en preklusiv fristlengde på 21 Dager (Art. 16.1). Man har dermed fått en forenklet regel, men en slik kort, absolutt frist kan også være utfordrende å håndtere for Leverandøren, både internt og i forhold til Underleverandører. Spørsmålet om fristens utgangspunkt kan fortsatt bli gjenstand for diskusjon.

Når Leverandøren fremsetter et Endringsordrekrav, følger det nå av NTK 15 at Selskapet har 21 Dager til å utstede Endringsordre eller Omtvistet Endringsordre (Art. 16.2), i stedet for «innen rimelig tid» som i NTK 07. Dersom Selskapet ikke overholder fristen på 21 Dager, skal Omtvistet Endringsordre anses utstedt. NTK 2015 innfører på dette punktet er såkalt «deemed»-regel som umiddelbart synes å være i Selskapets favør. Regelens automatikk kan tenkes å medføre at kontraktspartene opplever utstedelsen av en Omtvistet Endringsordre som mindre konfliktskapende enn tidligere. På den annen side kan dette begrense rommet for å diskutere Leverandørens Endringsordrekrav i ren minnelighet, og byrden ved å iverksette kontraktens tvisteløsningsmekanismer skyves i retning Leverandøren.
 
En særlig endring er gjort i forbindelse med Leverandørens ansvar for Underleverandører. Etter NTK 15 bærer nå Leverandøren risikoen for insolvens, forsinkelser og mangler fra Underleverandører som Selskapet pålegger Leverandøren å benytte (Art. 8.3). Leverandørene har dermed måttet akseptere større eksponering mot risiko knyttet til Underleverandører som er pålagt brukt gjennom Selskapets Rammeavtaler.

Det er også verd å merke seg at NTK 15 erstatter den obligatoriske oppmannsordningen med frivillig prosjektintegrert mekling som tvisteløsningsmekanisme (Project Integrated Mediation, «PRIME») (Art. 37). Kontrakten anbefaler at enten en oppmann eller et forhandlingsutvalg oppnevnes så snart som mulig etter kontraktsinngåelsen, med mandat til å bistå med løsninger på tvister som måtte oppstå i kontraktsperioden. Hvordan ordningen kommer til å bli praktisert, og hvem partene ønsker som meklere, gjenstår dermed å se.

Avsluttende bemerkninger
Det er nærliggende å se endringene i standardavtalene i sammenheng med utviklingen i markedet for offshoreleveranser de seneste årene. Hovedinntrykket er at vilkårene i NTK 15 samt de tre variantene av NTK 15 MOD nå i betydelig grad er endret i favør av oljeselskapssiden. Det kan hevdes at «pendelen har svingt tilbake» til en balanse som likner mer på situasjonen forut for NTK 2000. For sentrale kommersielle vilkår har man gått bort fra standardiserte løsninger. Det er vanskelig å forutse virkningen av at Leverandøren for eksempel ikke lenger kan lene seg på en standardisert ansvarsbegrensning, men må forholde seg til de begrensninger som kan oppnås i konkrete forhandlinger. En slik ordning kan tenkes å virke disiplinerende på Leverandøren, men det kan også åpne for at enkelte leverandører i en presset markedssituasjon aksepterer nivåer som ikke står i rimelig forhold til virksomhetens fortjenestemargin.

Skrevet av partner Karl Erik Navestad, partner Ole Skeidsvoll Moe og advokatfullmektig Katrine Jokstad Kvanvik.