Skattekrav kan komme

Det mange lurer på er om norske bedrifter eller utenlandske bedrifter i Norge kan risikere tilsvarende tilbakebetalingskrav, som det man nå ser at Apple ble pålagt av Europakommisjonen.

Ifølge Europakommisjonen skal Apple ha fått ulovlige skattefordeler gjennom tilpasset irsk skattelovligning. Konsekvensen er at selskapet nå risikerer å måtte tilbakebetale 120 milliarder kroner i ulovlig statsstøtte. Avgjørelsen føyer seg inn i en rekke av avgjørelser som tar et oppgjør med nasjonale skatteincentiver rettet mot multinasjonale selskaper. Men også Norge kan forvente tilsvarende saker.
Siden juni 2013 har Europakommisjonen undersøkt skattlegging av multinasjonale selskaper i flere av europeiske land. I oktober 2015 konkluderte Europakommisjonen med at Luxembourg og Nederland hadde gitt ulovlig offentlig støtte til internasjonale selskaper. I januar 2016 konkluderte Europakommisjonen med at Belgia gjennom sin gunstige skattelovgivning hadde gitt ulovlig statsstøtte til mer enn 35 multinasjonale selskaper. Og nå har man kommet til samme konklusjon vedrørende skattleggingen av Apple. Europakommisjonen mener konkret at Apple som følge av skatteincentiver fra irske myndigheter har betalt en effektiv skattesats på 0,005 prosent på selskapets fortjeneste.

På dette grunnlaget mener Europakommisjonen at Irland har gitt ulovlig offentlig støtte til Apple i strid med EUs regelverk.

På lik linje som Europakommisjonen håndhever forbudet mot offentlig støtte i EUs medlemsland, håndhever Eftas overvåkningsorgan det tilsvarende forbudet overfor norske myndigheter. Det er derfor nærliggende at man vil se tilsvarende undersøkelser av norske skatteregler hvilket man historisk sett allerede har eksempler på.

Norske myndigheter har tidligere argumentert for at norske skatteregler ikke er omfattet av EØS-avtalen, men har måttet anerkjenne det faktum at skattelovgivningen kan ha effekter som er i strid med forbudet om offentlig støtte. Dette synspunktet ble norske myndigheter tvunget til å akseptere da EFTA-domstolen i 1999 konkluderte med at den norske ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift var i strid med EØS-avtalen. Ordningen har senere funnet sin form og blitt godkjent av Eftas overvåkningsorgan.

Som en direkte følge av EØS-avtalen kan norske myndigheter derfor ikke innføre skatteincentiver for for eksempel bransjer eller enkeltselskaper uten på forhånd å ha fått ordningen godkjent. Motivasjonen for å gi slike incentiver kunne blant annet vært å få store konsern til å etablere sine virksomheter i landet og samtidig opprette en rekke nye arbeidsplasser. Tilsvarende kunne skatteincentiver virket proteksjonistiske for nasjonale selskaper.

Til tross for forbudet mot offentlig støtte er det et av de viktigste statlige og kommunale styringsmidlene. Støtte gitt i form av skatte- og avgiftsfritak er i nasjonalbudsjettet alene anslått til å ligge på godt over 20 milliarder kroner per år. Man skal derfor ikke lete lenge for å finne en særavgift eller et skatteunntak i norsk lovgivning. Antallet er betydelig og enkelte har vært godkjent av Eftas overvåkningsorgan, slik som gunstige avskrivningsregler for vindkraft. Norske myndigheter ser på skattelovgivningen som et egnet virkemiddel til å påvirke ulike aktørers adferd. Så selv om det ikke inngås skatteavtaler med enkelte foretak, ser man en rekke skattemessige incentiver som er rettet mot bestemte næringer.

Dersom Eftas overvåkningsorgan etter nærmere undersøkelse skulle finne at også Norge har ytt offentlig støtte i strid med EØS-avtalen vil det kunne medføre betydelige tilbakebetalingskrav. Kravene om tilbakebetaling vil korrelere med skattefordelen selskapet vil ha fått og kan derfor bli svært store.

Eftas overvåkningsorgan har undersøkt enkelte deler av norsk skattelovgivning tidligere og pålagt krav om tilbakebetaling i andre saker. Det er ikke utenkelig at nye saker vil kunne rulle opp i kjølvannet av oppmerksomheten som har vært i EU på nettopp beskatning av multinasjonale selskaper. Dette vil kunne bli store og krevende prosesser både for enkeltselskaper og norske myndigheter, da det vil kreve mye oppmerksomhet og være ressurskrevende for den enkelte.

Skrevet av partner Espen Bakken og fast advokat Ronny Rosenvold.
Kronikken er publisert i Dagens Næringsliv 2. september 2016, se saken her.