Uetterrettelig og perspektivløst om akupunktur

I serien om alternativ behandling presenterte Aftenposten 28. februar artikkelen ”Nålestikk- taktikk” om akupunktur. Både heading og en anselig del av artikkelen er direkte oversettelser fra en artikkel i det tyske magasinet Der Spiegel 4/2013, som igjen henter mye fra samme magasinet 44/2004 av den samme journalisten. Der omtales Gerac studien (German Acupuncture Trials).

Det er underlig og kritikkverdig at Aftenposten ikke har benyttet eksisterende norsk vitenskapelig ekspertise og nyere studier på akupunktur. I stedet går spalteplassen til en rundt 10 år gammel studie, med en metodikk som for lengst er forkastet av forskere ved kliniske akupunkturstudier. Dette gjelder særlig den tyske studiens bruk av narreakupunktur og viktigheten av å skille den fra placeboeffekten og akupunktur. Forskningen er utført på oppdrag for tysk forsikringsbransje, noe som også er blitt kritisert.

Artikkelen fremstår som tendensiøs og basert på utdatert, omdiskutert forskning og lite undersøkende journalistikk. Det kan virke som journalisten ønsker å stille akupunktur i et dårlig lys uten å ha ryggdekning for dette.

Akupunktur er en virkningsfull og potensielt farlig behandlingsform. Den har sine røtter over 2000 år tilbake i tid, samtidig som behandlingsmetoden de siste 10-15 år er gjort til gjenstand for utstrakt forskning som holder høy standard. Den viser at akupunktur er en god behandlingsform ved en rekke lidelser. For å vise forskjellen på tilfeldig nåling og akupunktur har det i den senere tid har vært fokus på akupunkturens målbare effekt på menneskehjernen. En studie utført på York Neuroimaging Centre i England viser nettopp akupunkturens effekt på hjernebølger(1). Det er da underlig å være vitne til journalisters lettvinte og til dels fordomsfulle omgang med akupunktur og fagfeltets historie.  Akupunktører med lang utdannelse og klinisk erfaring blir oppgitt over dette. Vi kan ikke sitte på gjerdet å godta at faget vårt fremstilles forflatet og perspektivløst.

En forskningsbasert metode med solid dokumentasjonI Norge er det gjennomført 5 doktorgrader som ser på effekten av akupunktur, hvorav flere viser til god effekt(2). I tillegg publiseres det mengder av artikler i anerkjente internasjonale tidsskrifter.

En studie gjennomført av Walker et al. (2008) viser at akupunktur reduserer bivirkninger som kan oppstå ved medikamentell behandling av brystkreft(3).

Kroniske smerter - bedre effekt enn IBUXEn metaanalyse av Vickers et al.(2012)tar for seg kroniske smerter i rygg, nakke, hodet, skulder og ledd. 17 922 pasienter fra 5 land deltok. Metodene som benyttes er akupunktur versus narreakupunktur og ingen behandling. Man finner her en signifikant forskjell på effekt av narre- og ekte akupunktur ved kroniske smertelidelser(4).

En metanalyse gjort ved bruk av NSAID (IBUX og liknende medisiner), benyttet på kroniske knesmerter angir forskjellen på placebo og virkning av NSAIDs som moderat(5). NSAIDs anbefales ikke over lang tid grunnet alvorlige bivirkninger og dødsfall (6).  Akupunktur kan vise til like god, og i noen tilfeller bedre effekt enn NSAIDs.  Samtidig innebærer akupunktur liten risiko når den er utført av godt utdannete akupunktører.

Lang klinisk tradisjon

Akupunkturens stilling i Kina og i Vesten har variert. Å vektlegge perioden på 1800 tallet, der omdømmet var svekket, fremstår som spekulativt av Aftenposten. Akupunktur har eksistert i over 2000 år, har enorm utbredelse og praktiseres på store, moderne sykehus side om side med vestlig medisin over hele Kina. Hver dag behandles hundretusener av pasienter med metoden.  Akupunktur nyter anerkjennelse også i store deler av den vestlige verden. En stor del av Norges befolkning går jevnlig til akupunkturbehandling(7).

Farlig i ukyndige hender

Det er viktig å få autorisert akupunktører som helsepersonell. Søknadsprosessen er i gang og saken er til behandling i HOD. Bare gjennom det kan vi få kontroll på at behandlingsformen. Fokuset er å styrke pasientsikkerheten. En studie fra Australia viser økt risiko ved å motta akupunkturbehandling av dårlig kvalifisert personell(8).

Forskningsmessige utfordringerKliniske studier der pasienter mottar narrebehandling er problematisk. Dette er en kjent utfordring innen andre fagfelt der berøring er sentralt, slik som kiropraktikk og fysioterapi. Å berøre og stikke nåler, uansett hvor, gir reaksjoner og behandlingseffekt. Det vil alltid være en viss grad av virkning ut over placeboeffekten ved narrebehandling. Forskjellen på effekten av ekte akupunktur versus placeboeffekten er mye større enn forskjellen på narre- og ekte akupunktur.

Akupunktur har i tillegg til vitenskaplig dokumentasjon en enorm skattekiste av erfaringsbasert klinisk kunnskap. En del forskere vektlegger den erfaringsbaserte kunnskapen like tungt som den forskningsbaserte(9).

Til slutt et sitat fra kronikken, ”Den nye entydigheten” fra Morgenbladet (10)

”Å fremstille det som om vitenskapen er den instansen som enkelt kan avgjøre hva som virker eller ikke angir bare en uvitenskapelig holdning.”

John Erling Håndstad

Nestleder. Akupunkturforeningen

Referanser:

1. Aziz U. R.et.al (2012) Oscillatory neuronal dynamics associated with manual acupuncture: a magnetoencephalography study using beamforming analysis. Front. Hum.Neurosc

2. http://www.akupunktur.no/id/131.0

3. http://www.redjournal.org/article/S0360-3016(08)01216-9/fulltext
4. Vicker et al (2012) Acupuncture for Chronic Pain. Individual Patient Data Meta-analysis for the Acupuncture Trialists’ Collaboration

5. Bjordal et al. 2004. British Medical Journal

6. http://bmj.com/content/345/bmj.e6060/rr/602908#alternate7. http://www.akupunktur.no/id/501.0