Musikk som «livsviktig»

Dette står i fokus i PhD-prosjekt, hvor 18 ungdom mellom 16-19 år er intervjuet og forteller hvordan de bruker musikk som en ressurs i hverdagen, en ressurs som i videste forstand påvirker deres opplevelse av helse og livskvalitet.

For det første beskriver ungdommene musikken som en ressurs på et individuelt plan: Ved hjelp av musikk kan de regulere og bearbeide følelser. Musikken gir også energi når de trener, den roer ned når de skal slappe av, og for noen bidrar den til konsentrasjon når de gjør lekser. Mange forteller at de organiserer musikken i spillelister etter hvilken aktivitet eller hvilken stemning den skal passe til. Listene kan for eksempel hete: ”leksemusikk”, ”sovemusikk”, ”tenkemusikk”, ”kom i form”, ”I’m pissed”, eller lignende. Gjennom denne organiseringen bidrar musikk til en følelse av kontroll.

Musikk beskrives også som en ressurs på et sosialt plan: Den regulerer relasjoner og den står i en unik posisjon når det kommer til det å forhandle identitet. Når fotballaget velger ut en team-sang før Norway-cup, er det ikke lenger bare en sang, men også et symbol på tilhørighet og en plass i et sosialt fellesskap. Når han digger rå death metal, handler det ikke bare om musikalsk smak, men også om å avgrense seg fra en mainstreem-linje og personer som liker det han kaller ”søppelpop”.

Når musikk influerer så mange og viktige deler av livet, forteller ungdommene at den oppleves som en nødvendighet i hverdagen. En sier for eksempel at ”musikken er veldig viktig for meg, for at livet mitt skal være fylt med noe. En annen kaller musikk for ”ryggen min – det som holder meg oppe” og en tredje sier ”Hvis det går en dag uten at jeg har hørt på musikk, så føler jeg liksom at jeg ikke har levd den dagen”. Dette er jo sagt med ungdoms svulstige språk, men det sier likevel noe om en opplevelse av musikk som noe svært viktig i hverdagen, noe som oppleves eksistensielt.

Når dagens ungdom rapporterer om helsetrusler, så er de ofte knyttet til mangel på fellesskap, liten mestringsfølelse, og en opplevelse av tilværelsen som meningsløs. I undersøkelsen finner Hege at musikkaktivitet kan bidra til å motvirke dette – og musikk kan beskrives som en helseressurs, en egenressurs som ungdommene velger å benytte seg av i møtet med livets mange utfordringer.

Musikk kommer også i fremtiden til å influere ungdommenes liv. Og selv om man skal være forsiktig med å forherlige eller opphøye musikk eller kulturaktivitet til å være en løsning på ungdoms problemer, så fortjener dette feltet en større plass i helsepsykologien og forebyggende helsearbeid. Så med dette, kjære statsråd, er utfordringen gitt…

Kilde: abup Kristiansand