Skummel Påskekrim for ledere og HR

Han ble ikke mistenkt av sine ansatte for å være den skarpeste kniven. På en god dag kunne han riktignok være både godmodig og harmløs - men for det meste var han bare irriterende opptatt av detaljer.

Døden inntreffer midt i lunsjen. Hodet faller som et tungt lodd midt i suppetallerkenen - en varm, rykende fiskesuppe som spruter fete flekker på den nye blusen til Anna. Tidspunktet er ikke særlig gunstig, for i firmaets personalhåndbok §31 står det (riktignok litt omskrevet) at det ikke er tillatt å dø midt i arbeidstiden.

Typisk Sjefen å ikke ta slike hensyn. Da det verste oppstyret hadde lagt seg begynner det å ulme i gangene. Hvem skal overta jobben hans? Det er i grunnen ingen som har tid til å vente til begravelsen. Sjefen hadde jobbet i firmaet i 30 år og bygget det opp fra grunnen.

Etter hans syn var ingen av hans medarbeidere særlig talentfulle, så noen etterfølger hadde han verken pekt ut eller lært opp. Flere av medarbeiderne mener derimot at nettopp de er den opplagte kronprins(essen).

Anna for eksempel. Ambisiøse Anna, som alltid hadde fått det hun pekte på. Nå er tiden inne. Hun har ansvaret for selskapets regnskaper, men enser ikke at en lederrolle vil kreve langt mer. Hun fortrenger at hun i sin tid pyntet på både CV'en og medarbeidersamtalen som sjefen uansett ikke husket fra år til år. Alt dette ligger i skuffen hennes. Godt at de ikke hadde innført et elektronisk system hvor slik pynting av sannheten ikke ville vært mulig.

Sjur står selvsikkert på startstreken og føler seg som den utvalgte - helt klart. Han er jo den opplagte etterfølger og selv om Sjefen riktignok ikke hadde sagt det i klartekst, kunne da Sjur lese mellom linjene. Uansett hadde denne muligheten kommet raskere enn han kunne drømme om. At han ikke klarte sertifiseringen eller fylte selskapets kompetansekrav i sin nåværende rolle er det ingen som trenger å vite nå. Endelig øyner han mulighet for mer status og høyere lønn.

Men da dødsfallet ble kjent og børsen reagerte negativt, avtok eplekjekkheten hans med ett. På toppen av det hele innkalles han og Anna til lange forhør og sitter vekselvis i varetekt. Politiet tar nemlig ikke for gitt at Sjefen døde en helt naturlig død. Obduksjonen viser at Sjefen er forgiftet og både Anna og Sjur kunne ha klare motiver.

Fra trygge arbeidsplasser, fornøyde kunder og gode fremtidsutsikter er selskapet nå rammet av et 'jordskjelv' målt til 7 på Richter's skala. Alt er i ferd med å gå i oppløsning. Akkurat når alt er som mørkest dukker Sjefens kone opp på kontoret. Kone? Var ikke Sjefen en gammel ungkar?

De hadde giftet seg i all hemmelighet på Bali for 3 måneder siden, forteller hun.

Anna og Sjur er lykkelig uvitende om at deres øvrige kollegaer i mellomtiden blir bergtatt av denne ukjente kones ungdom, skjønnhet og ynde. Konen er spesialist i klinisk biokjemi og selv om hun ikke er den ideelle kandidat til jobben verken med tanke på bakgrunn, kunnskap eller erfaring for å drive selskapet virket hun da uvanlig handlekraftig og ambisiøs? Siden sjefen hadde aksjemajoritet så er det vel bare naturlig at hun nå står bak spakene, mente de.

Etterfølgeren til Sjefen er dermed, som et mirakel, på plass. HR-direktøren i huset smiler tilfreds, nøkkelpersonen er erstattet og en kritisk stilling besatt.

Man har da kontroll!

Jobbvettregel nr 9: Grav deg ikke ned for tidlig uten å være rustet for uvær og kulde.

God Påske!

Photocredit: denio-bib.blogspot.com