BREXIT: Hvor raskt kommer endringene og hva betyr det for min virksomhet?

Mens Brexit på kort sikt har skapt uro i finans- og valutamarkedene og usikre rammebetingelser for næringslivet, så vil de umiddelbare konsekvensene ikke nødvendigvis bli de største. DLA Pipers regulatoriske eksperter har analysert de potensielle juridiske konsekvensene av Brexit.

Forhandlinger om uttreden

Engelske kontraktmaler har i økende grad vært benyttet, også i Norge. England vil trolig også fortsette å være et sentrum for tvisteløsning og internasjonal voldgift, og Londons plass som verdens finanssentrum nr. 1 vil kanskje opprettholdes på sikt. Når det er sagt står utfordringene for Storbritannia, EU og Norge i kø.

Storbritannia må endre sin tilknytning til det europeiske markedet. Både Sveits og EØS sin tilknytningsform vil da kunne være rettesnorer. Norge vil måtte tilnærme seg Storbritannia med bilaterale forhandlinger om frihandel, eventuelt sammen med øvrige EFTA Stater og potensielt også Sveits.

Storbritannia vil nå påberope seg Artikkel 50 i EU traktaten om uttreden. Av denne bestemmelsen følger det at Storbritannia må meddele Det europeisk råd sin intensjon om uttreden. Deretter skal det forhandles om vilkårene for uttreden mellom Storbritannia og EU. Samtidig må det fremtidige forholdet til EU tas med i forhandlingene (Art. 50 nr. 2). Avtalen om uttreden krever kvalifisert flertall i Det europeisk råd og samtykke fra det europeiske parlamentet (Art. 50 nr. 2). 

Minst to år før uttreden

Virkningstidspunktet må avtales særskilt, men vil være to år regnet fra Storbritannia meddeler sin uttreden til Det europeiske råd. Ingenting vil skje før David Camerons etterfølger er utpekt til høsten, slik at to-års perioden tidligst vil starte fra høsten 2016. Det kan også ta lenger tid, men det krever en avtale mellom Storbritannia og Det europeiske råd. Helt umiddelbart må Storbritannia trekke seg fra Det europeiske råd.

Gitt at ingen tidligere har valgt å meddele uttreden fra EU, og gitt Storbritannias betydning for Europas og verdens økonomi, tør vi påstå at det vil ta minst to år før uttreden blir effektiv. 

De umiddelbare drastiske konsekvensene dempes

EU er mer enn et indre, felles marked. Gjennom EU traktatene er det etablert;

• felles tollunion
• felles konkurranseregler
• fri bevegelse av arbeidskraft, kapital og varer/tjenester
• felles landbruks- og fiskeripolitikk
• felles handelspolitikk
• felles utenrikspolitikk
• øvrige felles politikkområder som miljø, sosial- og helse, transport, energi, justis og sosial- og innvandringspolitikk

På alle disse områdene vil Storbritannia nå gjenvinne sin suverenitet. Når det gjelder toll vil Storbritannia trolig legge seg nært opptil det systemet de allerede har etablert, og se hen til Sveits og Norge sine løsninger mot det europeiske fellesmarkedet. Det samme gjelder trolig konkurransereglene, hvor det neppe blir de største endringene i praksis.

Situasjonen vil ikke bli preget av å gå fra full rettsenhet til fullt kaos. For å gi EU legitimitet var lovgivningsteknikken i Brussel lenge å gi direktiver til medlemsstatene. Direktiver krevde nasjonal implementering, og gav ofte EUs medlemsstater frihet til å gi andre og strengere rammer så lenge Direktivets minstekrav var oppfylt.

Over tid har EU dreid mer i retning av å gi forordninger, som har direkte effekt i EUs medlemsland og hvor det ikke er rom for nasjonale løsninger. Gjennom dette skapes større grad av rettsenhet og forenkling på tvers av landegrensene. Utviklingen til tross er det per i dag ikke full rettsharmoni i og mellom EUs medlemsstater. Dette vil bidra til å dempe de umiddelbare drastiske konsekvensene av Brexit. 

Brexit vil ha konsekvenser for norsk næringsliv

På den andre side skal effektene av Brexit heller ikke underkommuniseres. En rekke praktiske og juridiske utfordringer vil garantert oppstå. Avtaler hvor eksempelvis territoriet er definert som EU, vil ikke nødvendigvis lenger omfatte UK fra uttredelsesdatoen. Dette vil bero på konkret avtaletolkning. Et annet eksempel er personvern, hvor UK blir å regne som et tredjeland, som krever andre tiltak og avtaler på plass for overføring av personopplysninger ol. Videre vil virksomheter som baserer seg på lisenser som gir adgang til å drive forretninger på forenklede vilkår i hele EØS-området ikke lenger automatisk inkludere Storbritannia.

At Brexit derfor vil ha konsekvenser for norsk næringsliv og norske selskapers virksomhet er utvilsomt. Selskaper som har og forvalter store immaterielle rettigheter må nå også tenke på Storbritannia som løsrevet fra EU. Virkningene vil også potensielt bli store for finanssektoren, ettersom Storbritannia ikke lenger trenger å bygge på det finansielle rammeverket etablert i EU. Dette kan gi både muligheter og begrensinger. 

Større grad av sær-britiske løsninger

Langtidseffekten vil allikevel trolig bli større grad av sær-britiske løsninger, og større grad av kompleksitet og diversitet. Den britiske antikorrupsjonsloven, UK Bribery Act 2010, og reglene om fusjonskontroll i Storbritannia, som bygger på frivillig meldeplikt, er eksempler hvor Storbritannia allerede ligger langt unna det som er vanlig for kontinental-Europa. Dette kan det bli mer av. Storbritannia har også stått utenfor Schengen-samarbeidet. Den interne engelske rettsorden (common law) er også vesentlig annerledes enn hva vi er kjent med fra Norge og andre sammenlignbare nordiske og kontinentaleuropeiske land. Vi er derfor ikke nødvendigvis av den oppfatning at konsekvensene på jussens område blir de største umiddelbart, men at effektene vil komme gradvis over tid.

Konsekvensene vil trolig være mer markante i forhold til hvordan Storbritannias, EUs og verdensøkonomien påvirkes, og de større politiske implikasjonene. Forblir EU et makt- og politisk sentrum, vil EU fortsatt virke stabiliserende og fredsskapende, hvordan vil det påvirke Euroen over tid, og vil det lede til større indre politisk uro og dragkamper i EU?

DLA Piper er et globalt advokatfirma med kontorer i mer enn 30 land i Europa, Nord- og Sør-Amerika, Asia Pacific og Midt-Østen. Våre regulatoriske eksperter har analysert de juridiske konsekvensene av Brexit for en rekke sektorer. Det kan du lese om her.

Ønsker du mer spesifikk informasjon kan du kontakte kjetil.johansen@dlapiper.com eller på telefon 97 75 56 11. Kjetil Johansen har mange års erfaring som rådgiver på EØS-avtalen og frihandel, blant annet fra EFTA-Sekretariatet. Som Advokat og Partner i DLA Piper i Norge bistår han daglig store norske og internasjonale klienter med grenseoverskridende kontrakter, transaksjoner og prosjekter, blant annet i Storbritannia.

Les mer om konsekvenser for ulike sektorer på våre nettsider