Utfordringer i kø - Løsninger på vei!

Dovre AS driver forskning og utvikling sammen med SINTEF Energi AS og Norges forskningsråd. Dette forskningsarbeidet har ført til at Dovre i dag kan tilby noen av verdens beste ildsteder. 

Partikkelutslippene er redusert med over 75 % sammenlignet med ildsteder som ble produsert før 1998. De beste ildstedene kan i dag ta ut mer enn 80 % av energien i veden til oppvarming av et rom. Ildsteder produsert før 1998 tok ikke ut mer enn 40 % av varmen under rolig fyring.

Dette til tross, selv ikke mange av dagens ovner er klare for morgendagens krav. En ny og strengere boligstandard er ventet i 2015 med skjerpede krav til isolering. Målet i Europa, inkludert Norge, er å innføre 0-energihus innen 2020. Dette vil føre til en økende etterspørsel etter ovner med mer konstant varmeavgivelse og lavere effekt avgitt til rommet. I tillegg er det ventet nye og skjerpede krav når det gjelder både partikkelutslipp, karbonmonoksid (CO) og hydrokarboner fra vedfyring. Dagens krav om maksimum 10 gram partikler per kilo forbrent tørr ved vil sansynligvis synke ned mot 1-2 g/kg. For å imøtese disse formidable utfordringene er det viktig å være tidlig på banen og ha fokus på forskning og utvikling, slik at man har klare godkjente produkter i tide!

Utfordringer i dagens marked

• Dimensjonerende varmebehov for dagen lavenergihus er 20-30 W/m2 mens det for passivhus er 10-15 W/m2
  
• TEK15 benytter systemvirkningsgrad for vedovn = 64 % (standardverdi i NS 3031), men nye vedovner har > 80 %
  
• Skjerpede utslippskrav til partikler, CO og hydrokarboner er krevende å tilfredsstille ved lav vedomsetning
  
• Skjerpet krav til virkningsgrad > 80-85 %
  
• Vedovner er punktoppvarmingskilder og varmen må spres over hele boligen
  
• Passivhus bygges med lette konstruksjonsmaterialer, men kan fint bygges tyngre for øket komfortnivå generelt
  
• Svingninger som følge av solinnstråling, som kan unngås ved bruk av større vindusareal
  
• Forbedret og mer effektiv varmelagring, ved bruk av nye varmelagringsmedier slik at punktoppvarmingskilder som vedovner oppleves som mer behagelige varmekilder
  

Integrasjon av vedovner i morgendagens passivhus

Arbeid utført nylig ved SINTEF, i samarbeid med NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet), har sett på hvordan man best kan integrere vedovner i passivhus og finne ut hvor langt ned man må i effekt for å unngå at det blir for varmt. Noen av de viktigste resultatene fra dette arbeidet er: 

• Passivhus bygget for norske forhold tåler vedovner i langt større grad enn tidligere antatt*.
  
• Når faktiske forhold i moderne boliger kartlegges og det tas hensyn til geografisk beliggenhet og norske forhold, viser det seg at passivhus og vedovner er en heller bra kombinasjon.
  
• Simuleringer av passivhus med varierende bygningsmasse og varierende løsninger for varmedistribusjon viser at disse godt takler mindre ovner (4-6 kW) som allerede er tilgjengelige på markedet per i dag.
  
• Videreutvikling av ovner som inkluderer lavere brennrate (ned mot 1,5 kW) og varmelagring i kombinasjon med systemer for bedre varmedistribusjon vil, for sammenlignbare klimasoner som dem vi har i Norge, enkelt kunne tilpasses til og med de aller letteste konstruksjonstyper av passivhus.
  
• Passivhus har et ensidig fokus på energieffektivitet, og benytter balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning for å nå resultater, men hva med AKTIVHUS? Aktivhus er en mer overbyggende løsning, hvor både inneklima, miljøvennlige materialer og energieffektivitet/CO2-utslipp er med i regnestykket.

Reell varmeavgivelse til rommet

En viktig del av arbeidet med å utvikle nye ovner er å finne løsninger som gjør at vedovnen som punktoppvarmingskilde fremdeles kan benyttes i morgendagens hus. Den beste løsningen som vil kunne gi jevnere effekt tilført rommet og samtidig redusere utslipp er å øke ovnens varmelagringskapasitet. SINTEF har gjort beregninger som viser effekten som faktisk tilføres rommet når man benytter en vedovn, både for en typisk støpejernsovn og en stålplateovn. Støpejernsovner har typisk 60% mer masse og har derfor bedre varmelagringsegenskaper enn stålplateovner.

Morten Seljeskog/Øyvind Skreiberg, SINTEF Energi AS