Gapet mellom de rikeste og resten øker langt raskere enn antatt

Gapet mellom de rikeste og resten øker raskt. Langt raskere enn vi antok. La oss starte med å betale en anstendig og riktig pris for varene vi forbruker i vår del av verden, skriver Per N. Bondevik i Initiativ for etisk handel (IEH).

94,5 prosent av verdens verdier er eid av de 20 prosent rikeste, og om det ikke er nok så vil én prosent av jordens befolkning i 2016 eie mer enn halvparten av verdiene i verden, ifølge hjelpeorganisasjonen Oxfam. Oxfams nye rapport om økonomisk ulikhet ble lansert i forkant av Verdens økonomisk forum, som holdes i Davos i Sveits fra onsdag til fredag denne uken.

Noen betaler prisen

Et helt sentralt element i utjevningen innen global handel er å se på den tette sammenhengen mellom fattige arbeidere og oss. En rekke skandaler som tragedien på Rana Plaza i Bangladesh understreker denne sammenhengen. Dypest sett handler det om at vårt forbruk er subsidiert av dårlige betalte arbeidere, av lokalmiljø som blir rasert og naturressurser som tappes uten at vi betaler prisen for det.

Arbeidsforholdene må bli bedre

Skal forskjellene mellom fattige og rike mennesker utjevnes må arbeidsforholdene for mennesker i fattige land bli bedre. Radikalt bedre. Oxfam oppfordrer verdens politikere til å slå ned på skatteunndragelse, bedre offentlige tjenester, skattlegge kapital i stedet for arbeid og nettopp å innføre minstelønn for å stanse utviklingen mot stadig større økonomisk ulikhet. I dag betaler flere og flere fattige prisen for de rikes forbruk. Alt for mange mennesker lever på et eksistensminimum for at du og jeg kan kjøpe varer som blir stadig billigere.

En lønn å leve av

Rapporten anbefaler å betale arbeiderne en levelønn for å lukke det stadig økende gapet mellom fattig og rik. Spesifikt peker den på at vi må bevege oss fra minstelønn til levelønn. Med andre ord; en lønn det er mulig å leve av. En lønn det er mulig å brødfø familien på, hvor det er råd til å sende barna på skole, til helse, til medisiner.

En utvikling vi ikke kan godta

IEH mener noe av det viktigste vi kan gjøre er å få på plass anstendige arbeidsvilkår og gode arbeidsforhold for de millioner av mennesker som produserer våre varer. Enten det dreier seg om varer vi kjøper privat eller varer til offentlig sektor. Gode arbeidsforhold som ivaretar internasjonale konvensjoner og arbeidstaker- og menneskerettigheter vil på sikt utjamne gapet. En forsvarlig produksjon kombinert med ivaretakelse av miljøet og ikke minst vilje til å betale en anstendig pris vil lukke gapet. Den rikeste prosenten har allerede økt sin samlede formue fra 44 prosent av verdens verdier i 2009, til 48 prosent i fjor. Det er ikke en utvikling vi kan sitte stille å se på.

Due Diligence

Et næringsliv som er åpne på utfordringer når det gjelder arbeidstaker- og menneskerettigheter der de handler varene sine er et skritt i riktig retning. Myndighetene bør på sin side som et minimum stille krav til næringslivet her til lands om å gjennomføre Due Diligence krav – en aktsomhetsvurdering – når det gjelder menneskerettigheter i tråd med FNs retningslinjer for anstendig næringsliv (UNGP). Myndighetene kan med hell også se på egne innkjøp. Gjennom lang erfaring med våre medlemmer vet IEH at det ofte er en sammenheng mellom store offentlige anskaffelser og arbeidstakerrettigheter. Rapporten understreker også viktigheten av arbeidstakernes vern, retten til å organisere seg og til å streike.

Løft blikket!

Internasjonalt handler det om kampen for større åpenhet rundt kapitaltransaksjoner, skatteparadis og å sørge for at det skattlegges der verdiene blir skapt. FN, OECD, ILO og EU må være seg sitt ansvar bevisst når det gjelder å styrke retten til et anstendig arbeidsliv globalt.

Løft blikket! Hvordan er det på min arbeidsplass. Har vi oversikt over hvor varene vi kjøper inn er produsert og under hvilke vilkår de er produsert? Har min bedrift en god innkjøpspolicy? Hvordan sikrer bedriften min at varene de kjøper er produsert under lovlige forhold? Stilles det krav?

Selvforsterkende prosesser

For verdens økonomiske forum handler det om å forstå hvorfor så få eier så mye. Faktum at verdens ressurser er så ujamt fordelt er en global krise så vel som en politisk krise. De som styrer gullet får makt – også politisk. Og makt kan lett utnyttes til egen fordel. Det blir en selvforsterkende prosess. Når skal Davos begynne å innse at den skjeve fordelingen også skader de rikes interesser? På sikt vil ingen tåle eller tjene på at denne utviklingen fortsetter, hverken rike eller fattige mennesker.

Per N. Bondevik // Daglig Leder Initiativ for etisk handel (IEH)