Arbeidslivet under den «den fjerde industrielle revolusjon»

Silvija Seres, matematiker og teknologiinvestor, beskriver i sitt foredrag for ManpowerGroup Forum hvordan «den fjerde industrielle revolusjon» vil angå alle industrier. Vi tok en prat med henne etter foredraget for å forstå konsekvensene for arbeidsmarkedet.

- Vi kan ikke utelukkende basere oss på de «nye digitale hodene» og håpe på at de skal redde oss gjennom denne revolusjonen. I tillegg til å anskaffe ny kompetanse, må vi også utvikle de hodene vi har. Vi må føre en balansert strategi, med både ny og gammel kompetanse, for å være effektive i jobbene som må skapes, sier hun.

Må leve med risiko

Seres mener raskere teknologiske endringer krever en ny type risikoforståelse.

- Problemet er at alle våre modeller for ledelse, strategi og finans er skapt for den tredje industrielle revolusjon hvor fokus er på kontroll av kompleksitet, risiko og skala. Vi likestiller fortsatt god ledelse med risikokontroll og forutsigbarhet. Da blir det vanskelig for visjonære ledere å ta den nødvendige risiko, sier hun.

Hun mener vi også må fokusere på strategisk fleksibilitet og livslang læring.

- I dag må vi kunne lede på en «tvehendig» måte, der den ene hånda driver med tradisjonell ledelse og strategi, mens den andre skaper rom for de langsiktige mulighetene til fremtidig eksponentiell vekst. Rita McGrath skriver interessant om dette i boken «The End of Competitive Advantage», sier hun.

- Samtidig ser vi at arbeidstakerne aldri blir «ferdig utdannet». De må være villige til å lære om ny teknologi og tilpasse seg nye roller gjennom hele arbeidslivet, sier Seres.

Frykten for robotene

Mange frykter at automasjon og robotisering vil gjøre deres arbeidskraft overflødig. Seres mener aktørene i arbeidslivet må samarbeide om nye løsninger for å løse utfordringene.

- Politikere, NHO og fagforeninger må tenke nytt om sin politiske verktøykasse og skape rom for større fart og fleksibilitet i utviklingen. De må de tørre å samle og fokusere innovative krefter rundt noen få store problemstillinger, ellers blir vi for få til å lage nye verdensledende industrier, sier hun.

-Både næringslivet og politikere må tenke helhetlig på arbeidsmarkedet og sørge for en bærekraftig regulering. Vi må løfte alle og se på norske arbeidsvilkårene som et globalt konkurransefortrinn. Gjennom å bevare de gode vilkårene kan vi beholde verdifull kompetanse samtidig som vi tiltrekker oss det beste av internasjonal ekspertise, sier hun.