​Er du rustet for det teknologiske paradigmeskiftet?

«Den fjerde industrielle revolusjon» er på fremmarsj, der selvkjørende biler, intelligente roboter og automatiserte systemer vil spille en stadig viktigere rolle på norske arbeidsplasser. Dette stiller nye krav til deg som arbeidstaker.

Den fjerde industrielle revolusjonen

Denne såkalte revolusjonen sammenlignes med overgangen fra jordbrukssamfunnet til industrisamfunnet, som vokste frem som følge av ny teknologi og bidro til å skape nye arbeidsmuligheter innenfor helt nye næringsområder. På samme måte opplever vi i dag en overgang der digitalisering og automatisering av arbeidsoppgaver skjer i stor fart. Til nå har i hovedsak muskelkraft og rutinepreget arbeidsoppgaver blitt erstattet av teknologi, men forfatterne bak boken «The Second Machine Age» hevder at vi nå er inne i en tid der teknologi også vil erstatte og utfordre menneskelig tankekraft. De mener også at tempoet på denne utviklingen er høyere enn vi noen sinne har sett før og at den treffer bredere enn tidligere.

Store endringer og store muligheter

Utviklingen vi nå er inne i vil transformere alle sektorer og yrker i årene som kommer, og er forventet å være enda mer betydningsfull og gjennomgripende enn den er i dag. For arbeidsmarkedet vil disse endringene føre med seg store utfordringer - men samtidig skape store muligheter. Arbeidskraft vil bli frigjort til nye sektorer og yrker som ikke er mulig å forutse, og teknologien vil kunne erstatte menneskelig arbeidskraft i yrker hvor vi trodde dette var umulig.

I rapporten «Effekter av teknologiske endringer» slår Sintef fast at endringene som teknologien fører med seg vil føre til tap av arbeidsplasser, men samtidig lede til nye arbeidsroller. Spesielt vil jobber uten spesielle krav til formell utdanning bli erstattet med ny teknologi. I andre sektorer vil jobbene få nytt innhold og nye krav til kompetanse blir skapt. Sintef understreker at til tross for at en del arbeidsoppgaver kan bli automatisert, betyr ikke det nødvendigvis at de vil bli det. Dette påvirkes av sosiale faktorer, forbruksmønstre og økonomi. Disse endringene betyr ikke at det arbeidslivet vi kjenner i dag vil bli ugjenkjennelig, men at det heller vil bli en sammensetning mellom nytt og gammelt – det NHO omtaler som en «Remix» av arbeidslivet, noe som også var hovedtema under deres årskonferanse i januar.

Hva krever disse endringene av deg som arbeidstaker?

Ny teknologi endrer måten vi jobber og stiller krav til ferdigheter som er viktig for måten vi utfører arbeidsoppgavene på. I følge rapporten «The Future of Jobs» er 40 prosent av ferdigheter som kreves i dagens arbeidsmarked, forventet å ikke være en del av kjerneferdighetene i fremtidens arbeidsoppgaver. Det å kunne forutse og forberede seg på fremtidens kompetansebehov, er stadig viktigere i et raskt skriftende arbeidsmarked. I rapporten «Future Works Skills 2020» er det blitt identifisert ulike ferdigheter som vil hjelpe fremtidens arbeidstakere i å lykkes i fremtidens arbeidsroller.

• Kritisk og analytisk tenkning

Den voksende utviklingen av smart teknologi krever mennesker som kan bidra med ferdigheter som maskiner og teknologi ikke har – slik som analytisk og kritisk tenkning. Dette innebærer også evnen til å komme med løsninger i uforutsette situasjoner. Ny teknologi hjelper oss å utføre enkle beregninger, men foreløpig kan ikke teknologien gjøre gode nok vurderinger av disse. Menneskelige vurderingsevner vil være stadig viktigere fremtidens arbeidsmarked.

• Sosial og emosjonell intelligens

Til tross for at det jobbes med å utvikle roboter med sosial og emosjonell intelligens, er spekteret av sosiale evner og følelser begrenset. Sosial intelligens er, og vil i fremtiden være, viktig for samarbeid og evnen til å bygge tillit mellom mennesker.

• Tverrkulturell kompetanse

Evne til å forstå, skape, utvikle og håndtere sosiale relasjoner er viktig for å kunne utnytte mangfoldet på fremtidige arbeidsplasser. Dette dreier seg også om å kunne jobbe i varierte kulturelle settinger og på tvers av alder, kunnskap, språk og arbeidskultur.

• Dataforståelse

Den tekniske innovasjonen genererer store mengder data som må tolkes og oversettes til abstrakte eller konkrete konsepter. Statistisk analyse, databeregninger og evne til å forstå data vil være viktige ferdigheter for å tolke store disse dataene.

• Designtilnærming

Vi ser en utvikling der brukeren i større grad er i sentrum. Det vil derfor være viktig å kunne benytte kreative metoder for å utvikle helhetlige, brukervennlige og attraktive løsninger med hovedfokus på brukerens opplevelse. Teknologien vil tilpasses menneskets behov og dette stiller nye krav til designutforming.

• Virtuelt samarbeid

Ny kommunikasjonsteknologi introduserer nye kommunikasjons- og samarbeidsformer, som gjør det enklere å jobbe, dele og kommunisere uavhengig av arbeidsted. De virtuelle arbeidssituasjonene stiller nye krav. Ledere av virtuelle team må for eksempel utvikle nye strategier og ledelsesformer for å engasjere og motivere team som jobber fra spredt lokasjoner.

• Tverrfaglig forståelse

Tidligere har man oppmuntret til fagspesialisering, mens nå fokuseres det i stedet på transdisiplinær tilnærming. Dette innebærer mer enn kun å sette sammen tverrfaglige team – det krever også at teamdeltakeren har grunnleggende ferdigheter som kan benyttes for å løse utfordringer på tvers av fag.

Fremtiden arbeidstakere må kunne kombinere disse ferdighetene. Spesielt viktig vil det være å kunne kombinere tekniske- og realfagsevner med samarbeids- og sosiale evner. En programmerer med kunde- og forretningsforståelse vil trolig være ettertraktet. Det samme gjelder ingeniører med språk- og kulturkompetanse. Det er blant annet kombinasjoner som disse som gir fremtidige arbeidstakere er fortrinn overfor roboter, algoritmer og smarte systemer med kunstig intelligens. For å lykkes i det fremtidige arbeidsmarkedet og oppfylle kraven til kompetanse i de nye rollene som vokser frem, er det viktig å kunne tilpasse seg det raskt skiftende landskap av organisasjonsformer og ferdighetskrav. Fremtidens arbeidstakere må derfor være tilpasningsdyktige, nysgjerrige og lærevillige, og mantraet deres bør være «jeg er aldri utlært».

Kilder:

1. ManpowerGroup: “The Human Age 2.0. Future forces at work”.
2. Sintef: “Effekten av teknologiske endringer”.
3. Erik Brynjolfsson og Andrew McAfee “The second machine age: Work, Progress, and Prosperity in a Time of Brilliant Technologies”. 
4. Næringslivets Hovedorganisasjon: “Remix – det nye arbeidslivet”.
5. Institute for the future for the Univeristy of Phenix Research Institute: “Future Work Skills 2020”
6. World Economic Forum: “The Future of Work”.

Bilde:
Istock photo