Pressemelding -

FNs barnekonvensjon er 25 år

20. november 1989 ble en historisk dag for barn i hele verden. På denne dagen vedtok FNs generalforsamlingen den første internasjonale menneskerettighetskonvensjonen rettet spesifikt mot barn.

- Barnekonvensjonen har hatt enorm betydning i mange land. Den har bidratt til at barns rettigheter og særlige behov for beskyttelse har blitt løftet opp på den internasjonale, juridiske agendaen.

Det sier assisterende generalsekretær Rune Arctander i FN-sambandet i forbindelse med FNs Barnekonvensjons 25-årsdag.

Barnekonvensjonen er den menneskerettighetskonvensjonen som er ratifisert av flest land i verden. 194 land har sluttet seg til barnekonvensjonen.

Siden 1989 har Barnekonvensjonen gitt ansikt til marginaliserte barn, og gjort land oppmerksomme på barns rettigheter og barns levevilkår.

Tema Barns rettigheter * Om BarnekonvensjonenTema Menneskerettigheter

- Regjeringen må stå opp for barns rettigheter

Norge var sentrale i utviklingen av barnekonvensjonen og har i mange år vært en spydspiss i arbeidet med barns rettigheter.

Likevel mangler Norge å ratifisere tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen slik at norske barn får individuell klagerett til FNs barnekomité.

Tilleggsprotokollen sikrer barn klagerett til FN dersom staten ikke har gjort nok for å sikre deres rettigheter.

- Norske barn har i dag ingen egen klageadgang til FN. Det gir et dårlig signal fra Norge om betydningen av barns rettigheter i Norge, og vi sender et dårlig signal til andre land om viktigheten av barns rettigheter. Denne saken har ligget alt for lenge på bordet, nå må regjeringen gjøre alvor av å sette i gang prosessen med å ratifisere tilleggsprotokollen, sier Arctander.

14 land har til nå ratifisert tilleggsprotokollen, inkludert land som Tyskland, Spania, Irland og Portugal. I tillegg har Finland, Italia og Østerrike signert tilleggsprotokollen, og dermed planlagt å ratifisere.

- Nå må regjeringen ta ansvar på hjemmebane ved å signere og ratifisere tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen og igjen bli en internasjonal forkjemper på barns rettigheter, sier Arctander.

Barnekonvensjonen står sterkt i Norge

Barns rettigheter står sterkt i Norge, og Barnekonvensjonen er inkorporert i nasjonal lovgivning med rang foran annen lovgivning. Det betyr at Barnekonvensjonen er norsk lov, og brudd på denne kan dømmes på vanlig måte i norske domstoler.

- Barnekonvensjonen har bidratt til å løfte frem barn som egne rettssubjekter med egne rettigheter og deres behov for beskyttelse, sier Arctander.

Illustrasjonsfoto: UNICEF

FAKTABOKS:

Barnekonvensjonen ble vedtatt 20. november 1989.

Norge ratifiserte 8. januar 1991.

194 land har ratifisert.

Konvensjonen har tre tilleggsprotokoller:

  • Tilleggsprotokoll om barn i væpnet konflikt (2000)
  • Tilleggsprotokoll om salg av barn og barneprostitusjon (2000)
  • Tilleggsprotokoll som oppretter en klagemekanisme for Barnekonvensjonen (2011)

Norge fikk verdens første barneombud i 1981.

Norge fikk verdens første barneminister i 1991.

Barnekonvensjonen ble inkorporert i norsk lov i 2003.

Professor Kirsten Sandberg leder FNs barnekomité.

Related links

Emner

  • Menneskerettigheter

Kategorier

  • unicef
  • crc
  • barnekonvensjonen
  • barn
  • menneskerettigheter

FN-sambandet er informasjonskontoret om FN. Vi jobber med å spre informasjon om FN og FN-relaterte spørsmål i Norge.

Kontakter

Ingunn Eck

Pressekontakt Kommunikasjonssjef 975 09 187

Rune Arctander

Pressekontakt Assisterende generalsekretær 932 05 020

Kari Solholm

Pressekontakt Generalsekretær 22 86 84 00