Global arbeidsledighet øker

Nye prognoser fra FNs internasjonale arbeidsorganisasjon ILO viser at over 212 millioner mennesker i verden vil være arbeidsledige i 2019, en økning på 11 millioner fra dagens 201 millioner ledige.

Arbeidsledigheten vil fortsette å stige i de kommende årene: Den globale økonomien har gått inn i en ny periode som kombinerer lavere vekst, økende ulikheter og turbulens, advarer en ny ILO-rapport.

- En usikker økonomisk fremtid, og mangelfull eller feilslått politikk for å motvirke økningen i ledigheten har ført til redusert adgang til arbeidsmarkedet for jobbsøkere. I tillegg utsettes investeringer og nyansettelser, sier assisterende generalsekretær, Rune Arctander i FN-sambandet.

LES RAPPORTEN: «World Employment and Social Outlook – Trends 2015».

Til sammen 61 millioner arbeidsplasser har gått tapt som en konsekvens av finanskrisen i 2008. Gjeldskrisen i vår del av verden har smittet over på stabiliteten i flere andre regioner. Indirekte har den europeiske krisen forverret situasjonen i andre verdensdeler.

- Laber økonomisk vekst har bidratt til den økende ledigheten. Hvis lave lønninger får folk til å forbruke mindre, og investeringene er begrensede, har dette åpenbart en negativ effekt på veksten, sier generaldirektør i ILO Guy Ryder. Han mener økende økonomiske forskjeller har bidratt til at veksten ikke er sterkere.

Ungdomsledighet

Unge mellom 15 og 24 år er hardest rammet av ledigheten. Av 74 millioner unge som leter etter arbeid, er det unge kvinner som er hardest rammet. I fjor lå ungdomsledigheten i verden på 13 prosent, et nivå som var nesten tre ganger så høyt som ledigheten i aldersgruppene over 24 år.

– Internasjonalt samarbeid må til for å snu problemet. Samtidig må regjeringene opprette omskoleringsaktiviteter for å hjelpe unge mennesker til å komme seg inn i arbeidsmarkedet, sier Arctander i FN-sambandet.

Sysselsettingssituasjonen har bedret seg noe i USA, Japan, Storbritannia, og er relativt robust i Tyskland. ILO bemerker at utsiktene er langt mindre rosenrøde i mange andre deler av verden.

Lave oljepriser og sosial uro

Det kraftige prisfallet på olje og gass kan paradoksalt nok forbedre sysselsettingsutsiktene noe i mange industriland og flere asiatiske land som importerer olje og gass. Samtidig vil prisfallet ramme arbeidsmarkedene i store olje- og gassproduserende land, særlig i Latin-Amerika, Afrika og den arabiske regionen.

– Kostnadene ved inaktivitet, ved å tillate at arbeidsledigheten vokser og la enda flere unge trekke seg bort fra samfunnet, blir fort høyere enn kortsiktige innsparinger,sier Arctander.

ILO-rapporten viser at ulikhet i inntekt vil fortsette å øke: De 10 prosent rikeste tjener mellom 30 og 40 prosent av samlet inntekt, mens de 10 prosent fattigste vil tjene mellom 2 og 7 prosent av samlet inntekt.

Disse trendene undergraver folks tillit til myndigheter og fører til høy risiko for sosial uro. I takt med at den globale ledigheten øker har faren for sosial uro skutt i været. Sosial uro er spesielt akutt i land og regioner hvor ungdomsledigheten er høy eller raskt stigende. Ulikhetene i samfunnet må møtes med et mer inkluderende arbeidsmarked, satsning på små og mellomstore bedrifter, og en rettferdig fordelings- og skattepolitikk.

Europa

De harde innstrammingstiltakene i eurosonen etter finanskrisen har bidratt dramatisk til økningen i arbeidsledigheten. Lønnskutt har vært et sentralt krav for internasjonale redningspakker til nasjoner som sliter Europa.

– Det har vært betydelig fremgang i å redusere ekstrem fattigdom siden år 2000, men den globale økonomiske krisen har bremset utviklingen. Verden trenger 600 millioner nye arbeidsplasser innen 2030 for å holde tritt med veksten i arbeidsstyrken og eliminere ekstrem fattigdom, sier Arctander i FN-sambandet.

FOTO: Arbeidsledige Manuel Sastre (59), en tidligere elektriker og rørlegger, tigger penger på gata siden han ble arbeidsledig for to år siden. - Jeg har jobbet siden jeg var 14 år, og nå er jeg plutselig ikke bra nok for noen arbeidsgivere lenger, sier han. Foto: REUTERS / Susana Vera