Partiene like på utenriks – bistandsnivå og terror skiller

FN-sambandets guide til partienes internasjonale programmer viser få klare skillelinjer. Norges pengebruk på utviklingsbistand er spørsmålet valgresultatet kan bety mest for.

-  FN-sambandet har gått gjennom alle partienes arbeidsprogrammer for 2013 – 2017. Partilederne har i tillegg svart på spørsmål mange velgere og skoleungdom er opptatt av, sier Kari Solholm, generalsekretær i FN-sambandet.

-  Partienes programmer har blitt relativt diffuse og inviterer velgerne i liten grad til å ta viktige utenrikspolitiske avgjørelser med stemmeseddelen, sier Solholm

FN-sambandets guide til partienes internasjonale politikk lanseres under Arendalsuka fire uker før valget.

Lanseringen finner sted i FN-teltet på Sam Eydes plass foran kultur- og rådhuset mandag 12. august kl 16.00.

FN-sambandet gir internasjonalt interesserte svar på hva partiene mener om våpenhandel, klima, kvinner i krig og konflikt, utviklingspolitikk, deltakelse i militære operasjoner og FN-reform. I tillegg svarer partilederne på hvordan FN bør utvikles, hvilken rolle Norge skal spille i FN og hvordan deres utenrikspolitikk skiller seg fra andre partier.

Guiden viser at det er forskjeller i prioriteringer mer enn store retningsforskjeller som skiller programmene. Av større forskjeller er holdningen til om Norge skal yte over 1 prosent av bruttonasjonalinntekt til bistand. Når partilederne selv får ordet viser de forskjeller i viljen til dialog med grupper på EUs terrorliste. Og i spørsmålet om medlemskap i EU så går uenigheten langs kjente grenser og på tvers av regjeringsalternativer uten at noen partier gjør innmelding i EU til hovedsak.