En menneskerett å få barn?

Er det en menneskerett å få egne barn?  Spørsmålet er av grunnleggende etisk karakter.

Lovgiver har siden 2005 endret de familierettslige bestemmelsene på viktige punkter, men synes i liten grad å ha vurdert  barnets endrete rettsposisjon som følge av disse.  Etter lovendringene i ekteskapsloven, bioteknologiloven, adopsjonsloven  og barneloven er det biologiske prinsipp i vesentlig grad blitt svekket.

Mange vil mene at planmessig å føde et barn som aldri vil kunne bli kjent med sin far er å påføre barnet et handikap. Andre vil kanskje hevde at det å bli født i Norge må være som å vinne i lotto overfor barn født i fattige deler av verden.  Handikappet ved ikke å kjenne sitt biologiske opphav fortoner seg uvesentlig i forhold.

Barnelovens (bl.)nye § 4 A lyder; ”Barnet kan ikke både har far og medmor”. Skal mor og medmors ønske om barn i så fall gå foran barnets rett til å bli kjent med sitt biologiske opphav? Dette ble behandlet i siste nummer av F2F og jeg lar denne problemstillingen ligge, bortsett fra å minne om at barnets halve slektstre på farssiden blir etter bestemmelsen i bl. § 4a, hugget vekk. Barnet vil ikke kunne gjøre seg kjent med farsslekten før det eventuelt på eget initiativ forespør myndighetene ved fylte 18 år.  En medmor med beste odelsrett til slektsgård vil derimot kunne videreføre denne til ”sønn” eller ”datter” på bekostning av eierslektens biologiske etterkommere

Etter konvensjoner Norge har sluttet seg til skal beslutninger om barn ha barnets beste som  overordnet prinsipp  (FN’s barnekonvensjons engelske originaltekst, ”a primary concern”).  Konvensjoner har høyere trinnhøyde og skal i prinsippet gå foran norsk lov vedtatt av Stortinget.

Er endringslovene til barnets beste? Etter min mening er det vanskelig å svare kategorisk ja eller nei på spørsmålet. Svarene blir også svært forskjellige fra om de stilles før eller etter unnfangelsen/fødselen. En person som kommer til verden takket være kombinasjonen medisinske nyvinninger/ senere tids liberale lovgivning  vil neppe på meningsmåling senere i livet beklage sin eksistens og uttrykke ønske om aldri å være blitt født. Foreldrene vil også med stor sannsynlighet være takknemmelige for resultatet.

Aktuell i disse dager er saken der en norsk kvinne har benyttet surrogatmor i India.  Vi kan problematisere situasjonen; barnet kan i prinsippet ha kommet fra egg til samboende norsk heterofilt par, fra norsks lesbisk samboende par som har benyttet assistert befruktning i Norge eller India, ved assistert befruktning med norsk samboende heterofilt par med fertilitetsproblem, eller sågar fra enslig norsk lesbisk kvinne som ved hjelp av ukjent donor i Danmark lar indisk kvinne påta seg  jobben å bære frem barnet. Mulighetene er mange og med de nye bestemmelser på området skulle alt ligge vel til rette for den norske kvinnen og barnet  i India.

Men så støter hun plutselig på et uventet problem.  Stortinget har ikke endret barnelovens bestemmelse om hvem som er mor til barnet. Barnelovens §2, 1. ledd  lyder fremdeles;  ”Som mor til barnet skal reknast den kvinna som har fødd barnet.”  Loven åpner ikke for bruk av surrogatmor. Ifølge barneloven er det den indiske kvinnen som er mor til barnet. Norske myndigheter tillater derfor ikke kvinnen å ta med seg barnet til Norge. Adopsjon kunne vært en utvei. Adopsjon er imidlertid en langvarig prosess som normalt ikke lar seg gjennomføre over natten. Myndighetene ville møtt kritikk hvis de forskjellsbehandler den norske kvinnen på bekostning av køen av adopsjonssøkende foreldre i Norge.

Dette er bare ett eksempel på utfordringer og problemstillinger lovgiver og forvaltning vil møte i tiden fremover og som kanskje ikke var tilstrekkelig gjennomtenkt av Stortinget ved behandlingen av lovene.

F2F har som kjent via pressemeldinger gjort kjent sin oppfatning til visse sider av den nye barneloven. Foreningen har imidlertid forholdt seg taus med hensyn til endringene i andre deler av barneloven, ekteskapsloven , bioteknologiloven og adopsjonsloven. Jeg oppfordrer herved  våre medlemmer og øvrige lesere av F2F  til å uttrykke sin oppfatning også til disse bestemmelsene.

Peter Meidell

(registrert rettshjelper)