Mekling mellom foreldre krever et likeverdig utgangspunkt

Barneombud Anne Lindboe og domstolsadministrasjonens direktør Tor Langbach tar i en kronikk i Aftenposten 25.02.13 til orde for mer mekling mellom foreldre etter samlivsbrudd for å redusere konfliktnivået.Dette er et prisverdig tiltak som Foreningen 2 Foreldre (F2F) har etterlyst en stund, da vi er betenkt over hvor strevsomt og vanskelig det er for barn å leve i vedvarende konflikt mellom sine to viktigste omsorgspersoner.

Men vi savner en større bevissthet om hva det er som skaper konflikter mellom foreldrene, og hva som skal til for å lage mer bærekraftige avtaler om barna.

Dagens barnelov nærmest krever at de to likeverdige foreldrene barna hadde under foreldrenes samliv skal erstattes med en "fullverdig" bostedsforelder og en "sekundær" samværsforelder etter samlivsbrudd. Den ene får tilgang til offentlige stønader og økonomiske overføringer fra den andre. Den andre betraktes som enslig "forelder uten barn". Dette er nødt til å skape konflikt mellom foreldre som har delt på ansvar og plikter overfor barna under samlivet.

Ulikeverdet som barneloven skaper er et særdeles dårlig utgangspunkt - innen absolutt alle andre samfunnsområder understrekes viktigheten av partenes likeverd som en kritisk suksessfaktor for en vellykket mekling.

Mange tror at det trengs to for å skape og vedlikeholde en konflikt. Professor dr. psychol. Frode Thuen påpekte i boken "Livet som deltidsforeldre" at det holder med en for å skape konflikt
- dersom vedkommende er urimelig nok. I barnesaker ser vi ofte hjelpeapparatets vegring mot å gi den mest urimelige forelderen korrektiver og øke vedkommendes samarbeidsvilje. Konflikt som kampmiddel er velkjent - en part ser større egennytte i å sabotere samarbeidet og fortsetter ofte med det til noen setter makt bak kravene og stopper vedkommendes egoistiske oppførsel.

Når 80% av barnesakene som bringes inn for domstolen forlikes, forteller dette først og fremst at meklingen ved familievernkontorene ikke fungerer godt nok. Tilbakemeldinger F2F får er at familievernkontorenes meklere sjelden eller aldri stopper foreldre som opptrer åpenbart urimelig. Da gjenstår få andre muligheter enn å bringe saken inn for retten for forhandlinger, i en ramme hvor begge parter settes under stort nok press til at det går an å lande en avtale som er rimelig for alle parter, ikke minst for barna.

Et annet problem, som bl.a. psykolog og advokat Grethe Nordhelle har påpekt, er at rettens aktører sjelden er skolert i å avsløre manipulerende foreldre. I slike tilfeller er det fort gjort at retten gir omsorgen for barna til den minst samarbeidsvillige forelderen, med de negative konsekvenser det kan få på sikt.

F2F har i årevis arbeidet for at sakkyndiges arbeid må kvalitetssikres, f.eks. gjennom en sakkyndigkommisjon som må validere at utredningen er grundig nok og at det er samsvar mellom observasjon og konklusjon i sakkyndigrapportene. Vi gleder oss over at barneombudet og domstolsadministrasjonen nå synes å dele dette standpunktet.