​Forsker på lysbehandling av pasienter med demens

Et omfattende forskningsprosjekt på effektene av lysterapi for demenspasienter utføres nå i Bergen. Omlag 70 sykehjemspasienter vil få behandling med kunstig dagslys i de mørke vintermånedene.

Studien gjennomføres ved Universitetet i Bergen, og kalles DEM.LIGHT-prosjektet. Prosjektet ledes av førsteamanuensis Elisabeth Flo ved institutt for klinisk psykologi. Hun forklarer bakgrunnen for studien: 

- Symptomer på demens behandles ofte med medikamenter som har liten positiv nytte og ofte sterke bivirkninger. På den annen side fins det ikke-farmakologiske behandlinger som har vist seg effektive. Blant disse er lysterapi en av de mest lovende, sier hun.

Prosjektet finner sted fra oktober til mars, i en periode da dagene er korte og lite dagslys kommer inn gjennom vinduene. Studien omfatter åtte sykehjem og omlag 70 pasienter med demens samt de ansatte i sykehjemmene.

Lysterapi via takbelysning

I tradisjonell lysterapi eksponeres pasienten regelmessig for lys med høy intensitet (f.eks. 10 000 lux) fra en lyskilde på et bord i korte intervaller, f.eks. en spesifikk tid på dagen. Det krever en viss disiplin, og metoden er lite egnet for demenspasienter. Derfor har fordelene ved lysbehandling for mennesker med demens vært uklar. Lyset som brukes i DEM.LIGHT-prosjektet gjør at pasientene kan behandles via vanlig takbelysning der lyseksponeringen økes.

Lysbehandlingsrom

Jordens naturlige lyssyklus har høy lysintensitet og kjøligere lys midt på dagen. Dette lyset vil belysningen etterligne i DEM.LIGHT studien. Pasientenes oppholdsrom ved sykehjemmene, blir omgjort til lysterapirom, der deltakere med demens og de ansatte eksponeres for lys i lange perioder av dagen.

Pasientene som deltar gjennomgår en rekke tester under og etter behandlingen.

- Det er fysiske tester som kroppstemperatur, blodtrykk og puls, men også målinger og observasjoner av søvn, sinnsbevegelse, depresjoner, livskvalitet, smerter og andre forhold, forteller Flo.

Evalueringene av pleiepersonalet omfatter våkenhet, søvn, tretthet, depresjoner og angst. Forskningsprosjektet utføres av Flo og et lag av seniorforskere (professor Ståle Pallesen og professor Inger Hilde Nordhus), postdoktor-stipendiater, doktorgradskandidater og assistenter. Glamox har levert belysningen til prosjektet.

Mange forhold skal undersøkes

DEM.LIGHT-prosjektet bygger på hypotesen om at bruken av belysning som kompenserer for manglende dagslys gir en tydelig nedgang i atferdforstyrrelser og psykiske symptomer, og forbedrer søvnen og den daglige funksjonsevnen for sykehjemspasienter med demens. Men studien retter også søkelyset mot andre ting, som effektene på sykehjempersonalet og mulighetene for kommersialisering og utvikling av hjemmebasert behandling.

Elisabeth Flo har store forhåpninger til resultatet av studien: - Vår visjon er å forbedre kvaliteten på behandlingen i offentlig sektor, med nye rehabiliteringsløsninger for sykehjemspasienter, forteller hun. - Forhåpentlig kan disse løsningene overføres til hjemmepleie, slik at vi kan forlenge tiden pasientene kan bo hjemme. Det vil senke kostnadene for samfunnet og forbedre livet for pasienter, pårørende og helsepersonell.

Om demens

Demens er en uhelbredelig tilstand som rammer 47 millioner mennesker over hele verden. Når befolkningen blir eldre, øker også antallet mennesker som forventes å rammes. Demens tiltar kontinuerlig og fører til nedsatte kognitive evner, redusert funksjonsevne og mindre selvstendighet. Atferdsforstyrrelser og psykiske symptomer ved demens (APSD) og søvnproblemer forekommer hyppig.

APSD kan gi seg utslag i aggresjon, skriking, rastløshet og opphisselse, samt psykiske symptomer som angst og depresjoner, hallusinasjoner og vrangforestillinger. Både søvnproblemer og APSD står i sammenheng med forstyrrelser i døgnrytmen. Atferdsproblemer har en tendens til å forsterkes i de tidlige kveldstimer. Dette fenomenet kalles "sundowning".

APSD og søvnproblemer er også slitsomt for de som pleier demenspasienter, enten det dreier seg om familie eller helsepersonell. Symptomene er ofte dråpen som får begeret til å renne over og føre til overføring til en institusjon, noe som reflekteres blant sykehjemsbeboere. Pleie av demente er forbundet med utbrenthet hos pleiepersonale, sykefravær, personalgjennomtrekk og økte utgifter.