Diabetespsykologi – samspillet mellom kropp og sinn

Fram til nå har behandlingsfokuset omhandlet de medisinske sidene ved diabetes. Dr.philos og spesialist i klinisk psykologi, Jon Haug viser at det er en særegen psykologi knyttet til sykdommen og han gir leseren nyttige verktøy for stabilisering av blodsukkerverdiene.

Mange unge mennesker med diabetes type 1 vil erfaringsmessig tilføre kroppen for lite insulin. Selv om de har gode kunnskaper om at de trenger mer insulin, kan de unnlate å følge opp dette fordi de ikke får klare signaler fra kroppen. De mangler de retningsgivende meldingene som ville tvunget fram riktige handlinger.

Sagt med andre ord er ikke kroppen og sinnet samkjørte, og dette kan gjøre det vanskelig å oppnå og opprettholde stabiliteten i blodsukkeret. Hvis du som har diabetes, hadde kunnet kjenne når kroppen hadde behov for insulin og god insulinvirkning, ville det vært enklere å stabilisere det. Men dette behovet registrerer du bare når blodsukkeret enten ligger altfor lavt eller altfor høyt. Da oppstår det ofte en ubehagelig tilstand i kroppen, og nødvendigheten av å korrigere bristen i insulinmekanismen blir tydeligere.

Tydeligst er dette når insulinmengden er for høy og sukkermengden i blodet for liten. Da oppstår det vi kaller føling. Føling er et varsel om at du trenger sukker, og hvis du ikke får dette raskt, kan det føre til en alvorligere tilstand med kramper og bevisstløshet. Dette kalles insulinsjokk, og for å unngå det er følingssignalene viktige forvarsler.

Diabetes er derfor både en forbigående tilstand du må håndtere der og da, og en kronisk sykdom du må behandle i et langsiktig perspektiv. I praksis er flere av utfordringene like for diabetes type 1 og diabetes type 2. Levesett og livsstil kommer i fokus i begge tilfellene. Behovet for endringer påvirker også de som lever sammen med den som har fått diabetesdiagnosen, i første rekke på foreldrene til barn med diabetes, søsken, ektefeller og gode venner.

Alle stilles overfor utfordringer de sammen må finne løsninger på. Gjennom samtaler og praktiske tiltak kan den nye «deltakeren» få en akseptabel plass i familien og i vennekretsen.

Utdrag fra boken Diabetespsykologi av Jon Haug