Hvordan kan du se og kjenne igjen det utenkelige: at barn blir utsatt for vold og seksuelle overgrep?

Hva kan du og jeg gjøre når mistanken melder seg? Hvordan kan en lærer, en barnehagelærer eller helsesøster snakke med barn om vold og seksuelle overgrep, og hvem kan de ta kontakt med ved mistanke? Hva kan barnevernet, politiet, legen på overgrepsmottaket og krisesenteret gjøre i møte med barna, og hva kan vi vente oss av behandlingsapparatet når volden er avdekket?

Vold mot barn kan ha ulik alvorlighetsgrad og ulike former. Selv om vi alle har en forståelse av hva vold mot barn er, så er «vold» et uavgrenset begrep, og det er ikke gitt at alle legger det samme innholdet i begrepet. Hva som forstås som vold i nære relasjoner, har for eksempel endret seg over tid, og det er ingen universell enighet om hvilke handlinger eller relasjoner som omfattes av begrepet.

Arbeidet med vold og seksuelle overgrep mot barn har gått fra å være et frivillighetsarbeid med kvinnebevegelsen i front, til i dag å være et fagfelt som det politiske miljøet, det offentlige tjenesteapparatet og ideelle organisasjoner jobber sammen om. De første krisesentrene i Norge ble etablert i 1978. I 2010 fikk vi et lovpålagt krisesentertilbud, som skal sikre oppfølging og hjelp til voldsutsatte og deres barn.

Gode oppvekstvilkår i barndommen gir forutsetninger for et godt liv også i voksen alder, mens vold og overgrep påfører barn sår og traumer som preger både barndom og voksenliv. Noen barn dør som direkte følge av fysisk vold, mens mange bærer med seg betydelige psykiske sår. Når sårene ikke oppdages eller ses av dem som møter barnet og familien, vil mange gå inn i voksenlivet med dårlige livsvilkår.

Mens kunnskap om vold mot barn har økt i samfunnet og i tjenesteapparatet, ser man at mange utdanningsinstitusjoner fortsatt har et arbeid å gjøre. På helse- og sosialfag og i pedagogiske bachelorutdanninger har undervisningen på fagområdet vært beskjeden. Det samme gjelder i politiutdanningen og ulike masterutdanninger som tilbys fagfolk som arbeider med utsatte barn og unge. Forfatternes mål og ønske er at boken også kan bidra til at temaet får større innpass i undervisningen.

Gjennom bokens ulike kapitler løftes praksis frem sammen med teoretiske og juridiske tilnærminger. Vold mot barn viser hvordan vi kan jobbe systematisk i praksisfeltet, blant annet gjennom gode praksisnære modeller for hvordan tiltak kan tilrettelegges rundt det enkelte barn. Forfatterne, som representerer en faglig bredde av forskere og fagpersoner, ønsker å bidra til større åpenhet og innsats i arbeidet med vold mot barn og også gjøre fagfolk bedre i stand til å ivareta barneperspektivet i beslutningene de tar på vegne av barnet.

Utdrag fra boken Vold mot barn Kate Mevik, Ole Greger Lillevik, Oddbjørg Edvardsen (red.)