Sykefravær, HMS og inkludering

Mange som uttaler seg om sykefravær har en altfor enkel forståelse av mekanismene som ligger bak. Bidragene som kommer i sykefraværsdebatten er derfor ofte banale, og diskusjonen blir fragmentert fordi man ikke evner å se kompleksiteten bak statistikken. Boken gir en innføring i temaet sykefravær og kopler nasjonale diskusjoner med det virksomhetsnære arbeidet. Den inneholder kapitler om sykefravær, oppfølging av sykmeldte, HMS-arbeid, HMS-økonomi, inkludering og virksomhetens samfunnsansvar. I tillegg har den med et eget kapittel om det norske arbeidsmarkedet, der veien fram til dagens arbeidsmarked forklares med statistikk og faktaopplysninger.

Sykefravær skyldes først og fremst at folk blir syke og ikke kan gå på jobb. Men ikke alt sykefravær skyldes sykdom eller helseproblemer. I noen tilfeller velger ansatte å være hjemme selv om de har god nok helse til å arbeide. I andre tilfeller kunne sykefraværet vært unngått om arbeidsgiveren hadde fått til forebyggingsarbeidet. I sykefraværsdebatten i Norge er det to oppfatninger som presenteres hyppig. Den første er at sykefraværet i hovedsak skyldes at sykelønnsordningen er for sjenerøs og derfor uunngåelig blir utnyttet. Den andre er at sykefraværet i hovedsak skyldes skulking, unnasluntring og dårlig arbeidsmoral. Begge disse begrunnelsene fritar arbeidsgiverne for ansvaret for egne sykefraværstall. Men gode arbeidsgivere og ledere vet at de selv i stor grad kan påvirke sykefraværstallene. 

Mange ledere tror de arbeider godt med HMS uten å gjøre det, og mange ansatte får problemer når de skal beskrive innholdet i HMS-arbeidet på sin egen arbeidsplass. I offentlig sektor, og særlig i kvinneyrkene, mangler begrepet et reelt innhold. Sykepleiere og helsepersonell tror HMS handler om pasientsikkerhet. Rektoren på barneskolen tror HMS er begrenset til å sikre saga i sløydsalen. Men dette er feil.

HMS-arbeid er innsatsen som skal gjøres for å sikre ansattes helse og velferd. Pasientsikkerhet er for eksempel en del av kvalitetsarbeidet og ikke en del av HMS-arbeidet. Prosedyrer og rutiner for brannsikkerhet, sikker oppbevaring av kjemikalier og farlige stoffer, er bare en liten del av HMS-arbeidet. Den store delen, som altfor ofte utelates, handler om hvordan de ansatte har det i arbeidshverdagen. Et snevert HMS-arbeid som ikke inkluderer de riktige risikofaktorene, gir et diffust og ofte innholdsløst HSM-arbeid.

Tekst: Solveig Osborg Ose 
Artikkelen stod første gang i Vit nr. 1-2017.