Gratulerer med dagen, kvinner!

- I Fremtiden kan ogsaa Kvinderne være med i historien, hvis bare Kvinderne selv vil. Men vil de? Det Spørgesmål interesserer mig mer enn noget andet på Jorden, skrev Ragna Vilhelmine Nielsen i 1904 i et tenkt brev til kvinner i år 2000.

Og den reflekterte pedagogen, skolebestyreren og kvinnesaksforkjemperen fortsetter slik i sin tekst rettet til sine fremtidige medsøstre:  

- Norske Kvinder, som lever i Aar 2000, I vil kunne besvare det. Har norske Kvinner i det 20de Aarhundrede benyttet alle de Fordele, al den Adgang til Udvikling, somt foregående aarhundreder ikke bød Kvinderene, har de arbeidet sig ud av Daarligheden i sin kvinnelige Natur, arbeidet frem en Kvindetype, saa fuldkommen som Verden aldrig før saa? Har de ikke det , har de daarlig benyttet
sin Frihed.

Professor Rikke Gürgens Gjærum ble grepet da hun kom over Ragna Vilhelmine Nielsens hundre år gamle brev til vår samtids kvinner. Under 8. mars-markeringen på Høgskolen i Harstad i kveld, vil hun lese hele brevet fra Ragna.

- Men Ragna fortjener et svar og en hilsen tilbake fra oss kvinner av i dag, tenkte Rikke. Dermed skrev hun selv et brev, der hun både ser tilbake og reflekterer over kvinners situasjon i dag. Svarbrevet åpner slik:

- Kjære Ragna! Norske kvinner i 1904, dere kjempet, dere visste at en gang ville tiden komme, til dere og til oss som deres etterkommere. Og for det vil vi inderlig takke deg og dine med-kjempere.

På programmet for øvrig under kveldens 8. mars markering på høgskolen, har Stemmerettsjubileet naturlig nok fått sin fortjente plass.

- Debatten om kvinnelig stemmerett er fortsatt overraskende aktuell, selv om vi 11. juni i år kan feire at det er hundre år siden kvinner fikk stemmerett på lik linje med menn, sier rektor Bodil Olsvik som skal holde et innlegg om jubileet.

Vedtaket i Stortinget ble gjort etter heftige diskusjoner som begynte allerede på 1880-tallet. Men til slutt måtte motstanderne gi etter.

-De som var imot kvinnelig stemmerett gikk hardt ut, minner rektor Olsvik om. - Det ble advart mot hjem i oppløsning, allmenn fornedrelse, et samfunn i forfall. Det ble til og med hevdet at en kvinne som deltok i det offentlige liv, for eksempel ved å stemme ved valg, ikke lenger ville være en
kvinne.  «Hun bliver et vanskabt Misfoster», hevdet en.

-Det ville likevel være en overdrivelse å si at kvinner anno 1913 ble likestilte med menn når de fikk stemmerett. Men stemmeretten ga norske kvinner en reel mulighet for å delta i samfunnet på lik linje med menn. Så begynte kampen for å gjøre mulighetene reelle, avslutter rektor.

BILDETEKST: Portrett av Ragna Vilhelmine Nielsen (1845-1924), laget av høgskolelærer Torgeir
Riise. Teknikk: graffiti/håndmalt etter et svart-hvitt foto.