Automatisert metode virker for flere typer kreft

En ny metode for å vurdere hvor alvorlig pasientens kreftsykdom er, kan få stor betydning i arbeidet med å gi flere pasientgrupper mer treffsikker behandling.

Karakteristisk for mye moderne kreftforskning er at hvert enkelt funn ofte bare kan hjelpe noen få pasienter. Funnene i stipendiat Andreas Kleppe skiller seg ut ved å kunne påvirke valg av behandling for flere store grupper kreftpasienter.

Tirsdag 19. september disputerer Kleppe ved UiO over avhandlingen Automatic detection of aberrant chromatin structure predicts prognosis in several cancer types.

Kromatinkrøll

Arvestoffet DNA ligger i alle cellene våre og har som oppgave å overføre informasjon ved celledeling. Menneskelig DNA inneholder rundt 23 000 gener, i tillegg til områdene som kontrollerer genenes aktivitet.

All kreft starter sannsynligvis med en skade på DNA som systemet selv ikke klarer å reparere.

DNA er formet en dobbel spiralformet tråd hvor genene ligger på rekke etter hverandre. Når det foregår celledeling ligger DNA-molekylene nøstet opp og kalles kromosomer. Når det ikke foregår celledeling er DNA mindre sammenpakket i det som kalles kromatin.

– Spesialistene som studerer kreftprøver i mikroskop har lenge sett at når kromatinet har en såkalt heterogen organisering - det vil si fremstår usystematisk og avvikende i mikroskopbilder – så er det et tegn på dårligere prognose for pasienten, forteller Kleppe. – Likevel har det ikke eksistert gode nok metoder for å nyttiggjøre kunnskapen i kreftbehandlingen. Avhandlingen min viser at databasert billedanalyse gjør det mulig å objektivt sammenligne veldig store mengder mikroskopibilder av kromatinet fra mange flere pasienter. På den måten kan spesialistene få et langt bedre grunnlag for å vurdere om kreften vil fortsette å utvikle seg enn hva de har tilgang til i dag, sier han.

Teknologi åpner nye muligheter

I dag er både over- og underbehandling av kreftpasienter vanlig. Behovet er stort for markører som kan gi raskere og og mer presise svar på hvilken behandling som er best for pasienten. Ved Institutt for kreftgenetikk og informatikk (OUS) arbeider forskere med å utvikle teknologiske løsninger som kan forbedre prognostiseringen av pasienters kreftsykdom.

Resultatene er oppsiktsvekkende, sier professor Håvard E. Danielsen, til daglig instituttleder ved Institutt for kreftgenetikk og informatikk ved OUS.

– Avhandlingener viser at det er mulig å hente lærdom fra én krefttype, og anvende denne på helt andre krefttyper. Innsikten har gjort det mulig å utvikle en generell prognostisk metode som virker på alle krefttyper den har blitt testet ut på, sier han.

Nyttig for flere store krefttyper

Studien viser at den nye markøren vil være spesielt nyttig for arbeidet med å finne de pasientene med tarmkreft i stadium II som vil trenge mer behandling etter operasjon, som regel cellegift eller stråling. Metoden kan også komme til nytte for pasienter blant annet med eggstokkreft, kreft i livmor og prostata.

Kleppes arbeid har bidratt til at den automatiserte metoden for gjenkjenning av kromatinstrukturer i kreftsvulster er blitt mer robust. Før metoden kan tas i generelt bruk på sykehusene, er det nå nødvendig med videre evaluering av sammenhengen mellom metode, behandling og pasientenes overlevelse i en såkalt prospektivstudie.

Professorene Fritz Albregtsen og Håvard E. Danielsen har vært veiledere. Arbeidet inngår i det omfattende forskningsprosjektet DoMore!, et fyrtårnprosjekt finansiert av Norges forskningsråd for å løse store helseutfordringer gjennom utvikling av nye IKT-løsninger.