Bedre samarbeid kan styrke lokal beredskap

Flere kommuner kan ta grep for å forbedre beredskapssamarbeidet med politiet og de frivillige, viser ny rapport.

Den lokale beredskapen i Norge er organisert som et samarbeid mellom politiet, kommunene og de lokale organisasjonene. Sammen har de ansvaret for at lokalsamfunnet er forberedt på å møte uventede og kritiske situasjoner. Men hvordan fungerer egentlig det lokale beredskapssamarbeidet?

Dette spørsmålet er tema for en ny rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, skrevet av Jon Kåre Skiple fra Norce og Marte Winsvold fra Institutt for samfunnsforskning.

– Mange ting ved den lokale beredskapen fungerer godt. Vi har imidlertid funnet flere områder hvor det er potensiale for forbedring, særlig hos kommunene, forteller Marte Winsvold.

Varierende beredskapssamarbeid

Skiple og Winsvold har intervjuet informanter fra ti kommuner og lokale frivillige organisasjoner, samt fra elleve av landets tolv politidistrikter. Intervjuene viser at beredskapssamarbeidet mellom politiet og de frivillige i all hovedsak fungerer godt, mens det er en del utfordringer i kommunenes samarbeid med de to andre aktørene.

Informantene fra politiet opplevde at samarbeidet med kommunene var av varierende kvalitet, og avhengig av kommunenes ressurser og kompetanse.

– I noen små kommuner er beredskapskompetansen lav og planleggingen mangelfull, og dette påvirker samarbeidet med politiet, forklarer Winsvold.

De frivillige i en del kommuner fortalte at kommunen virker lite interessert i hva de frivillige kan bidra med i beredskapen. Noen kommuner uttrykte også at de synes det er sårbart å basere beredskapen på frivillighet, og de var derfor skeptiske til å gi de frivillige en sentral rolle i dette arbeidet.

Suksesskriterier for god beredskap

I noen kommuner rapporterer imidlertid både politiet og de frivillige at samarbeidet med kommunene er godt. Skiple og Winsvold fremhever tre suksesskriterier i disse kommunene, som bidrar til å legge til rette for et godt lokalt beredskapssamarbeid.

For det første avklarer kommunen sitt eget ressurs- og kompetansenivå med politiet, så politiet kan tilpasse sin egen innsats i beredskapssituasjoner. For det andre inkluderes de frivillige i beredskapsplanleggingen, og det er en tett dialog mellom kommunen og de frivillige organisasjonene i alle faser av beredskapsarbeidet. For det tredje er disse kommunene flinke til å kartlegge og benytte seg av organisasjonenes beredskapsressurser.

– Disse tre faktorene bedrer kommunikasjonen og samordningen mellom de tre aktørene, og sørger for at de tilgjengelige ressursene i beredskapsarbeidet blir effektivt utnyttet, avslutter Marte Winsvold.

Klikk her for å lese mer på nettsidene våre.