Alkohol er det farligste rusmiddelet på norske veier

Den siste tiden har det vært stort fokus på bruk av rusmidler i trafikken i mediene. Dette ble også bekreftet under Trygg Trafikks årlige landskonferanse tidligere i april hvor rus var et av hovedtemaene. Tall fra Folkehelseinsituttet viser at det foretas totalt 126 000 kjøreturer i ruspåvirket tilstand på norske veier hver eneste dag og av disse er kun 21 000 relatert til bruk av alkohol. Allikevel er det når alkohol er med i bildet at det forekommer flest ulykker.

Undersøkelser gjort av Folkehelseinstituttet (FHI) viser at bruk av legemidler er hyppigst registrert (77.000 kjøreturer), etterfulgt av narkotiske stoffer (28.000 kjørerturer). Alkohol havner på en 3. plass (21.000 kjøreturer), men uavhengig av dette er alkohol til syvende og sist det stoffet som topper listene i ulykkesstatistikkene. Ifølge data for 2013 fra FHI der det ble gjort en undersøkelse rundt hvilke stoffer man finner hos sjåfører mistenkt for ruspåvirket kjøring, finnes alkohol i hele 56 % av tilfellene. I følge tall hentet fra dødsulykker på norske veier i perioden 2001-2010 ser man at alkohol er overrepresentert med 25,3% av alle ulykker, og hele 49,1% av såkalte eneulykker (hvor kun én bil er involvert). Key Account Manager Haakon Olsen uttaler: Tallene fra Folkehelseinstituttet viser at bruk av legemidler og narkotika i trafikken er utbredt, men alkohol er det rusmidlet som forårsaker flest ulykker på norske veier.

For å bekjempe promillekjøring og redusere andelen av alkoholpåvirkede sjåfører på norske veier har flere ledende norske bedrifter valgt å innføre alkolås. Alkolås er et måleinstrument som detekterer etanol hos sjåføren på samme måte som politiets alkotester. Alkolåsen kobles til kjøretøyets tenningssystem og dersom sjåførens utåndingspust inneholder høyere alkoholkonsentrasjon enn grensen for norsk lov, vil alkolåsen forhindre at motoren startes. Undersøkelser fra andre land viser at innføring av alkolås bidrar til å redusere antall dødsulykker, men ikke minst redusere antall ulykker.

Det holdningsskapende arbeidet er også meget viktig ved innføring av alkolås. AKAN kompetansesenter som bistår bedrifter med å forebygge og håndtere rus og avhengighet har et sterkt fokus på holdninger. Jarle Wangen, seniorrådgiver i AKAN uttaler: Ved innføring av alkolås i bedriften må man ha klare retningslinjer for hvordan man skal håndtere de ulike situasjonene som kan oppstå. Han uttaler videre: Alkolåsen er et godt teknisk virkemiddel mot promillekjøring, men til syvende og sist er det holdningene som hindrer en fra å kjøre bil i ruspåvirket tilstand eller fra å forsøke å manipulere alkolåsen ved å f.eks. få andre til å blåse.

Bruk av alkolås er et hett tema i dagens debatt om ruspåvirket kjøring og det legges ned mye holdningsskapende og politisk arbeid fra flere instanser. Særlig ved transport av skolebarn etterlyses det krav om alkolås fra et flertall på Stortinget med Kristelig Folkeparti (KrF) i spissen. Statens Vegvesen har fått i oppgave å kartlegge økonomiske og administrative konsekvenser av et slikt krav. MA - rusfri trafikk og livsstil har jobbet for innføring av alkolås i transport av skolebarn siden 2004, og de har tro på at det i løpet av 2015 vil komme et krav om dette.

Bruk av tilgjengelig teknologi sammen med holdningsskapende arbeid i samfunnet er avgjørende for å gjøre norske veier enda tryggere - den ene alkoholpåvirkede sjåføren kan gjøre ubotelig skade.