Ord og uttrykk fra byggebransjen

Det er nyttig å kjenne til en del sentrale begrep som brukes i byggebransjen. Mange av ordene dukker opp i boligsalgsrapportene. Det er også kjekt å vite hva viktige faguttrykk betyr når du handler byggevarer, leser veiledninger og når du kommuniserer med håndverkere.

- Vi møter ofte spørsmål til ord og uttrykk som er brukt av takstmenn i boligsalgsrapporter, eller i beskrivelser av bygg. Det er en fordel om folk flest forstår en del av disse byggtekniske uttrykkene, sier Karsten Onsrud i Krogsveen.

Nedenfor har vi listet opp 20 ord som ofte brukes:

1 Bindingsverk

Navn på bæresystem for moderne trehus. Veggen består av en rammekonstruksjon med vertikale stolper (stendere ), sviller og spikerslag. Hulrommene fylles med mineralull beskyttet av dampsperre (innerst) og vindsperre (ytterst). I Norge ble det vanlig med bindingsverk på 1900-tallet, og er i dag den mest brukte konstruksjonen i trehus.

Konstruksjon med bindingsverk: Stenderne (stolpene) som er plassert mellom svillene oppe og nede bører taket. Mellom stenderne er spikerslagene festet. Taksperrene hviler på toppsvillen (rett over hver stender). Vindsperren (den hvite duken) er plassert på utsiden av bindingsverket, den fortsetter uten skjøt over i taket. Når isolasjonsmattene er plassert mellom stenderne, monteres dampsperren.

2 Reisverk

En tidligere benyttet rammekonstruksjon av horisontale sviller oppe og nede. Mellom disse ble det reist en vegg av stående, kraftige planker. Dette var en vanlig konstruksjon i Norge i perioden med sveitserstil fra 1850-årene og fram til ca. 1920. Denne konstruksjonen avløste lafteveggen og ble erstattet av bindingsverk i trehus.

3 Dampsperre

Dampsperren (en plastfolie) montert på den ”varme” siden av isolasjonen i yttervegg og tak. Hensikten er å hindre luftlekkasje innenfra. Siver det varm, fuktig luft inn i isolasjonen, kan det oppstå kondens som kan gi mugg- og soppskader.

4 Vindsperre

En duk som monteres på yttersiden av isolasjonen i et trehus, bak kledningen. Som navnet sier skal den hindre vind og trekk i å komme inn i konstruksjonen – men også nedbør, som kan trenge inn bak kledningen. Vindsperreplater funger også som vindavstivning.

5 Sløyfer og lekter

Sløyfene på taket har til oppgave å klemme fast underlagsbelegget og å heve tekkelektene – som f.eks. taksteinen hektes fast i. ”Luftet tekking” på sløyfer og lekter gjør at varmluft nedenfra ventileres vekk, lekkasje fra regn dreneres og faren for mugg- og råteskader reduseres.

6 Sperretak

Takkonstruksjon der grove materialer bærer tekking og undertak. Sperrene er plassert i fallretningen mellom mønet og takfoten.

7 Himling

Innvendig side av taket i et rom. Se etasjeskiller/bjelkelag.

8 Etasjeskiller/bjelkelag

Består av trebjelker med gulv på oversiden og himling eller stubbloft på undersiden.

9 Stubbeloft

Lag av tynne bord eller plater i underkant eller på undersiden av gulvbjelkene. Stubbeloftets funksjon er å bære isolasjonen og vindsperren.

10 Rupanel

Pløyd panel (med not og fjær, også endepløyd). Har ingen profil og brukes for det meste til taktro (undertak).

11 Not og fjær

Not = spor i side eller endekant på bord, som fjæren stikkes inn i.

Fjær = ”leppe” som skal inn i noten. Not og fjær binder plankene sammen.

12 Losholt

Liggende spikerslag i bindingsverk; tverrtre som avgrenser dør- og vindusåpning. Oftest brukt til innfesting av vindu eller dør. Den kan være over, under eller mellom vinduer.

13 Gerikt

Innvendig listverk rundt vinduer og dører. Festes til utfôringslistene.

14 Utfôringslister

Brede lister med fjær som plasseres i noten til dør- og vinduskarmer. Utfôringen dekker hele veggtykkelsen inn til geriktene (listene).

15 Forband

Legging av plater eller f.eks. lecablokker slik at tverrskjøtene er forskjøvet i forhold til hverandre.

16 Murkrone

Den øverste delen av en grunnmur.

17 Krypkjeller

Ikke utgravd eller utsprengt rom mellom grunnmurveggene.

18 Membran

Vanntett, elastisk hinne eller belegg av plastmateriale som hindrer vanngjennomslag i gulv eller andre bygningsdeler (særlig brukt i våtrom). Flytende membran påføres med kost. Banemembran er et belegg som sveises i alle skjøter.

19 Parkettgulv

Det øverste laget består av tre – den tresorten som gir parketten navn (eik, lønn, bjørk, ask, m.m.). Lamellparkett (mest vanlig) består av to lag med nåletre nederst, langsgående og på tvers. Tykkelsen og hardheten på det øverste slitesjiktet bestemmer gulvets levetid. Parketten leveres i selvbyggervennlige flak eller elementer med én, to eller tre staver i hvert ”bord”.

20 Laminatgulv

Laminatgulv er i likhet med lamellparkett bygd opp av flere sjikt, men det øverste laget består ikke av ”ekte tre”, men av et svært slitesterkt laminatbelegg med trykt mønster. Mønsteret er ofte en naturtro etterlikning av forskjellige treslag, fliser eller stein. Både laminat og parkettgulv legges flytende (skal ikke festes til underlaget). De enkelte ”bordene” låses til hverandre med et klikklås-system.

Oppdragsforlaget.no Svein Arne Strømsodd

Kilder:
Den store snekkerboka

Byggmakkerboka – enklere å få det gjort

BOLIGabc - http://boligabc.no/ordliste/