Rentenedsettelse 18. juni

Med noe strammere regulering av bankenes boliglånsvirksomhet og oppbremsing i norsk økonomi som bakteppe, er grunnlaget lagt for at Norges Bank setter ned styringsrenten torsdag 18. juni. Og dermed nye nedjusteringer av lånerenten for norske boliglånstakere. Spørsmålet er om vi nå ser bunnen.

Regjeringens tiltak – få konsekvenser for boligmarkedet på kort sikt

Den lenge varslede «Strategi for boligmarkedet» ble i går lagt frem av Regjeringen. Her beskrives en rekke mulige tiltak for å bedre boligmarkedets virkemåte slik at boligprisene og dermed nordmenns gjeldsvekst ikke skal gå helt av skaftet. I tillegg til nødvendige tiltak for å få bygd flere nye boliger både enklere, raskere – og billigere, offentliggjorde finansminister Siv Jensen nye forskrifter som skal begrense bankenes boliglånsvekst. Bakgrunnen for at regjeringen ønsker å begrense låneveksten er det høye gjeldsnivået blant norske husholdninger og den kraftige boligprisveksten som har vart gjennom mange år, og som myndighetene mener ikke er langsiktig bærekraftig.

«Regjeringen ønsker å begrense låneveksten. Dette har sin forklaring i det høye gjeldsnivået blant norske husholdninger som sammen med den kraftige boligprisveksten ikke er bærekraftig på lang sikt.»

Begrensningene for bankene er mindre krevende enn det Finanstilsynet varslet i vinter, og vi anser at tiltakene i liten grad vil påvirke boligmarkedet på kort sikt. En gradvis reduksjon i boligprisveksten forventer vi uansett vil komme som følge av svekket norsk økonomi og noe lavere inntektsvekst blant folk.

«Det er utsikter til fortsatt lave renter i lang tid fremover. Med dette legger sentralbanken grunnlaget for fortsatt svak krone og dermed et godt bidrag til norske bedrifter som konkurrerer med utenlandske bedrifter.»

Styringsrenten ned

Med svekkede markedsutsikter for stadig flere norske bedrifter i kjølvannet av reduserte investeringer på sokkelen og som følge av lavere oljepriser noe som sprer seg til andre sektorer over tid, forventer vi at Norges Bank vil redusere styringsrenten på rentemøte torsdag 18. juni til 1,0 prosent (ned 0,25 prosent). Signaler om videre utvikling vil fortsatt tilsi lave renter i lang tid fremover. Med dette legger sentralbanken grunnlaget for fortsatt svak krone og dermed et godt bidrag til norske bedrifter som konkurrer med utenlandske bedrifter, enten det er som eksportør eller det er i Norge. Det vil være en god hjelp til den omstilling som uansett må gjennomføres i norsk økonomi med noe økt arbeidsledighet og lavere aktivitetsnivå en periode.

Gratis lån – tid for binding?

Bankene er opptatt av vekst og å beholde sin markedsposisjon innenfor boliglån. Det er derfor naturlig at rentenedsettelsen i Norges Bank vil bli fulgt av bankene gjennom at de nedjusterer sine renter overfor boliglånskundene. Med renter nede på 2,5 prosent er den økonomiske belastningen med å ha lån svært lav. Tar man hensyn til skattefradrag og underliggende inflasjon og lønnsutvikling er det «gratis» å betjene boliglånet. Dette kan ikke på lang sikt vare ved - et boliglån må ses over en 30 års tidshorisont, det er derfor viktig at man tar høyde for at renten kan komme til å stige over tid og at man tross alt skal tilbakebetale gjelden. Derfor har Finansdepartementet innarbeidet krav til avdragsbetaling ved høy belåning (over 70 prosent av boligens verdi) i den nye forskriften. Det er dessuten hensiktsmessig for mange norske husholdninger å binde hele eller deler av renten på lånene i en lengre periode (gjerne 10 år) slik at kostnadene ved å betjene gjelden ikke stiger ukontrollert ved en normalisering av det generelle rentenivået. Mye tyder på at vi med den siste tids utvikling - også internasjonalt - kanskje har sett bunnen på de lange rentene, de som varsler markedets syn på videre renteutvikling. Med 10 års rentebinding på 3,5 prosent er dette en billig forsikring mot store uforutsette utgifter som kan velte husholdningens økonomi.

«Utviklingen i rentenivået kan på sikt ikke vare ved. Et boliglån må ses over en 30 års tidshorisont, det er derfor viktig at man tar høyde for at renten kan komme til å stige over tid og at man tross alt skal tilbakebetale gjelden.»

Foto: istockphoto.com