Legevakt med store mangler

Kommunene må ta et større ansvar for å heve kvaliteten på norske legevakter, slår Legeforeningen fast i ny rapport.

Norske legevakter har store svakheter og tilbudet rundt om i landet varierer sterkt. Det er bildet som tegnes i Legeforeningens nye rapport «En legevakt for alle, men ikke for alt».

- Legevakten skal gi befolkningen trygghet, og er stedet du går til dersom du blir akutt syk. Det er alvorlig at en så viktig del av helsetjenesten ikke fungerer som den skal. 

Det sier Marit Hermansen, leder i Norsk forening for allmennmedisin. Hermansen har ledet referanseutvalgets arbeid i forbindelse med rapporten.

Innspillsrapporten peker på for lav bemanning, tilfeldig organisering, rekrutteringsproblemer, lange avstander til nærmeste legevakt og for lite systematisk arbeid med kvalitet. Mange steder er det kun én lege på vakt, og arbeidspresset er så stort at det truer forsvarligheten.

- Vi ønsker en ny kurs for norske legevakter. Målet må være at alle som henvender seg til legevakten får god hjelp, og at det er trygge arbeidsforhold for de ansatte. Grepene som presenteres i rapporten skal bidra til å løse det, sier Hermansen.

Kommunene må ta ansvar

Norsk kompetansesenter beskrev i 2009 norske legevakter som en «nødetat i bakevja». Situasjonen har ikke endret seg til i dag, og det er det fortsatt et sterkt behov for en opprusting av legevaktene.

- Det er på tide å legge bak seg restene av en tradisjon der legevakten er den enkelte leges ansvar, mens kommunene kun skal administrere ordningen. Alle fastleger pliktes til å gå legevakt. Dette har vært en hvilepute for kommunene, fordi bemanningen sikres automatisk, sier president Hege Gjessing.

I rapporten peker Legeforeningen på de gjeldende myndighetskravene for legevakt.

- Kravene er på et absolutt minimum. Dersom det er en lege, et kontor og en telefon kvalifiserer du til legevakt. Konkrete krav til innhold og kvalitet er ikke til stede, sier Gjessing.

Krav til innhold

Det er i dag stor variasjon på kvaliteten i legevakttjenesten. Legeforeningen etterlyser at kommunene tar et større ansvar og forpliktes til å ha et godt planverk basert på risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser).

- Det må settes av ressurser til administrering og ledelse i legevaktene, slik at krav til kompetanse, opplæring, og forbedringsarbeid blir satt i system. Vi foreslår at legevaktdistriktene skal ha en legevaktoverlege, og at det opprettes fagrådsmøter og driftsmøter for alle ansatte, sier Gjessing.

Hun peker også på en rekke konkrete tiltak som samlet vil forbedre kvaliteten på legevakten.

- Økt bemanning, gode prioriteringsverktøy, godt samarbeid med fastlegene og tilgang på utrykningskjøretøy er tiltak som vil styrke beredskapen og gi et bedre tilbud til de sykeste pasientene, sier Gjessing.

Rapporten kan lastes ned på: https://legeforeningen.no/Emner/Andre-emner/Publikasjoner/Statusrapporter/Legevakt-for-alle---men-ikke-for-alt/

For ytterligere informasjon om legevakt og rapporten, kontakt:

Marit Hermansen, leder i Norsk forening for allmennmedisin. Tlf: 916 41 239

Kari Sollien, leder i Allmennlegeforeningen. Tlf: 951 10 120