Høy kvalitet på doktorgradsutdanningen i Norge

Men det er økende usikkerhet om utdanningens relevans. Det viser den første landsomfattende undersøkelsen av doktorgradskandidater i Norge.

Doktorgradsutdanningen i Norge har vært i betydelig vekst i de siste 20 årene. I 2002 var det rundt 4 000 personer som hadde inngått en doktorgradsavtale. 14 år senere er det nesten 10 000 personer. NIFU har på oppdrag for Forskerforbundet gjennomført den første landsomfattende undersøkelsen av doktorgradskandidater i Norge.

I rapporten undersøker forskerne sentrale aspekter ved forskeropplæringssituasjonen og kandidatenes vurdering av veiledning, opplæring og oppfølging underveis i løpet.

Målet er å gi alle som jobber for å planlegge, gjennomføre eller følge opp norsk forskeropplæring, et oppdatert og representativt kunnskapsgrunnlag om målgruppen.

Sett under ett er norske doktorgradskandidater relativt godt fornøyd med arbeidsforholdene, opplæringen og fremtidige karriereutsikter. Men det gjelder ikke alle. Spesielt ser vi at doktorgradskandidater som ikke er en del av større fagfellesskap opplever dårlige betingelser.

Doktorgradskandidatene gjør også mer pliktarbeid enn avtalt, og mange har uforutsigbare kontrakter. Færre vil også forbli i akademia, og flere er usikre på relevansen av utdanning for fremtidig karriere.

En viktig utfordring for fremtidens forskeropplæringssystem er at kandidatenes karriereplaner ser ut til å være i endring. Færre ønsker seg til forskningssektorene, og spesielt er det færre som ønsker seg til universitets- og høgskolesektoren enn tidligere.

Som et resultat er det færre som opplever at utdanningen er relevant for fremtidig karriere, og svært få opplever at lærestedene har oppmerksomhet på dette, og at de i liten grad tilbyr informasjon eller veiledning rundt karrierespørsmål.

NIFU-rapport 2017:10

For mer informasjon, kontakt:
Taran Thune, forsker 1
taran.thune@nifu.no
(+47) 93 06 95 94