Ulikhet opprettholdes

Elever med svakest utgangspunkt når de starter i videregående skole i Østfold, oppnår de svakeste resultatene, enten ved at de slutter, stryker eller oppnår svake karakterer. Dette er en ulikhet som vedvarer.

• Åtte av ti som gikk ut av ungdomsskolen i Østfold våren 2016, fullførte og besto Vg1 ett år seinere
• Elever fra forskjellige ungdomsskoler i Østfold får ulikt kunnskapsgrunnlag med seg inn i videregående
• En stor andel av slutterne slutter fordi de har psykiske vansker eller angst
• De som har gode karakterer i ungdomsskolen, får gode karakterer i videregående

Det viser en NIFU-studie der alle som gikk ut av ungdomsskolen i Østfold våren 2016, følges gjennom videregående opplæring.

Formålet med studien, i tillegg til å bidra til bedre gjennomføring av videregående opplæring i Østfold, er å gi en dypere forståelse av hva hvilke forhold som forklarer gjennomføring, kompetanseoppnåelse og slutting i videregående opplæring.

Åtte av ti fullførte Vg1 det første året

Studien viser at skoleåret 2016-2017 fullførte og besto 81 prosent av elevene i videregående skole i Østfold, mens 3,4 prosent var utenfor videregående ved slutten av det første året. Nesten ti prosent besto ikke, enten fordi de strøk eller manglet vurderingsgrunnlag.

Gir elevene ulikt utgangspunkt

Elever fra ungdomsskolene i Østfold får ulikt kunnskapsgrunnlag med seg inn i videregående. Gjennomsnittskarakterene fra tiende klasse varierte fra 3,8 til 4,3 mellom skolene, som vil si en halv karakter i snitt. Rapporten spør om noe av forklaringen på denne betydelige variasjonen kan være bl.a. ulik kvalitet på undervisningen, ulikt elevsyn, varierende lærerkompetanse og/eller ulike læringskulturer på ungdomsskolene.

Psykiske vansker

De 3,4 prosent av elevene som var utenfor videregående våren 2017 utgjorde 123 elever. Forklaringen på avbruddet er kjent for 83 av disse 123. 19 av dem sluttet fordi de hadde psykiske vansker eller angst, mens 12 sluttet av personlige årsaker. Dette er et signal om at en gruppe ungdommer lever i en vanskelig situasjon med hensyn til psykisk helse. Spørsmålet er om de videregående skolene har nødvendig kompetanse for å hjelpe disse elevene gjennom videregående.

Flink i ungdomsskolen – flink i videregående

Studien fant sterk sammenheng mellom karakterer fra tiende klasse og kompetanseoppnåelse etter det første året i videregående skole. Det var også en tydelig sammenheng mellom fraværet i tiende klasse og gjennomføring av det første året i videregående: De som sluttet det første året hadde et snittfravær fra ungdomsskolen som var fire ganger så høyt som de som besto Vg1 første året. Studien fant også meget sterk sammenheng mellom elevenes karakterer i tiende klasse og karakterene fra Vg1. Det er i stor grad slik at elever med sterke karakterer fra ungdomsskolen oppnår sterke karakterer i Vg1 – og motsatt. Dette er et velkjent funn fra tidligere forskning.

Opprettholdelse av ulikhet

Elevene møter videregående med ulikt grunnlag og utgangspunkt. Studien viser at de som har det svakeste utgangspunktet fra ungdomsskolen, er de som kommer dårligst ut i videregående, enten det handler om svake karakterer, psykiske vansker eller andre problemer. Mange av dem slutter eller oppnår svake karakterer. Ulikhet opprettholdes. Dette er funn som er sammenfallende med tidligere forskning på gjennomføring, kompetanseoppnåelse og slutting i videregående opplæring i Norge.

NIFU Arbeidsnotat 2017:11

For mer informasjon, kontakt:

Eifred Markussen, forsker 1, Grunnopplæring
eifred.markussen@nifu.no
(+47) 95 07 06 09