Valg av partnere har stor betydning for gjennomslag i EU

På oppdrag for Norges forskningsråd har NIFU gjennomført en studie som ser på betydningen av konsortiesammensetninger i EUs rammeprogrammer for forskning (det syvende rammeprogram og Horisont 2020).

Rapportens funn peker klart i retning av at større institusjoner med et godt administrativt apparat for å håndtere EU-prosjekter har betydelig høyere sannsynlighet for å få gjennomslag. Rapporten viser også at spesialiserte institusjoner har gode forutsetninger for å lykkes innenfor sine tematiske områder. Dels skyldes det at institusjonene selv er faglig sterke, dels skyldes det at slike institusjoner ofte inngår i konsortier med andre sterke partnere innenfor samme tematiske områder.

For Norges del er det særlig våre forskningsmiljøer innen klima, energi, hav, miljø og lignende områder som lykkes godt i EUs forskningsprogrammer, og som deltar i sterke konsortier.

EUs rammeprogrammer for forskning er kjennetegnet av en konsentrasjon av prosjekter innenfor en kjerne av partnerinstitusjoner som har deltatt i rammeprogrammene over lang tid. Det er vanskelig for nye institusjoner å komme inn i konsortiene til disse institusjonene. Studien tyder på at den mest effektive strategien for å øke norsk deltakelse i og retur fra Horisont 2020 er å satse på de største og ledende norske aktørene, det vil si de aktørene som allerede er sentrale i EU forskningen eller som er attraktive for ledende europeiske aktører å invitere inn i deres konsortier.

En strategi for å få flest mulig norske aktører til å ta del i EU-forskningen kan virke positivt for å stimulere til bred deltakelse, men vil ikke være like effektivt dersom målsettingen er å øke Norges returandel i Horisont 2020.

For mer informasjon, kontakt
Fredrik Piro, forsker II, forskning og innovasjon
fredrik@nifu.no
960 94 041