Hva er egentlig hjortelusflue?

Hjortelusflua er å finne fra august til oktober og er svært plagsom, spesielt for de som er på jakt og oppholder seg i skog og mark på denne tiden – det er vel da vi bruker skogen mest generelt sett også.

(Bilde er lånt fra nettet)

HVOR FINNES DEN?

I 2006 var hjortelusflua vanlig i Østfold, Akershus øst for Oslo og sørlige deler Hedmark nord til Våler, med enkeltfunn ved Elverum og Trysil. På vestsiden av Oslofjorden finnes den på Hurum via sørlige deler av Lier og inn i Kjekstadmarka i Asker.

Fra 2013 ble den i Oslomarka vanlig i sørvestlige deler av Krokskogen, sørlige deler av Bærumsmarka og i Romeriksåsene. Fra 2015 er flere funn gjort i ytterkantene av Nordmarka og noen få i indre deler. Den er nå også vanlig i Vestfold og sørøstre deler av Buskerud og Telemark.

Hjortelusflua synes å ha spredt seg uavhengig fra Kristiansand til traktene rundt, da det lenge ikke forelå funn mellom Langesund og Arendal. Fra 2015 synes dette hullet å være tettet, da den ble funnet i traktene rundt Tvedestrand. Ekspansjonen nordover ser ut til å ha stagnert noe, da nordgrensen fortsatt ligger i aksen Elverum – Trysil.

Det er all grunn til å tro at hjortelusflua med årene vil kunne opptre i alle områder der egnete verter finnes. Disse er i Norden elg, hjort og rådyr, sjeldnere dådyr. Aller mest tallrik blir den på elg, der det er telt opptil 10 000 individer per dyr. Flere hundre er vanlig. Tilfeldige verter er hest og ku. Fra utlandet kjennes en rekke andre hjortedyr som verter. Hjortelusflua slår seg imidlertid ofte ned på mennesket, hund og andre dyr, men vil ikke kunne utvikle seg der. Dyr og mennesker kan angripes i tett skog så vel som i åpne områder som hogstfelt.

Elg døde av kulde etter bitt fra hjortelusflua!

STIKKER DE MENNESKER?

Ja, men ikke så ofte. Noen sier de merker stikket godt, andre sier de ikke merker noe i det hele tatt. Noen kan få opphovning og kløe. Fra utlandet kjennes en reaksjon hos noen der stikket etter tre dager utvikler seg til en hard, rød kul. Stikkstedet kan klø intenst i 14-20 dager, i ekstreme tilfeller kan den kløende knute vare i ett år.

SPRER INSEKTET SYKDOMMER?

Fra Mellom-Europa er det indikasjoner på at hjortelusflua kan spre bakterien Bartonella schoenbuchensis fra rådyr til mennesker. Den langvarige kløen som beskrevet ovenfor kan muligens være et resultat av en Bartonella-infeksjon. Fra tid til annen reises det andre mistanker, eksempelvis «O-løpersykdommen» som det tidligere var mye snakk om i Sverige. Det er imidlertid ikke funnet noen sammenheng. Fordi én lusflue kun bruker én vert (den kaster vingene når verten er funnet), vil den i liten grad overføre smitte fra dyr til dyr, med mindre smittestoffet har evnen til å overføres fra mor-hjortelusflua til hennes avkom mens hun dier dem. Trypanosomer fra hjort er funnet i hjortelusfluas tarm, men er ikke vist å kunne smitte nye dyr.

FINNES DET NOE MAN KAN BRUKE?

I dag finnes det ingen eksakte våpen mot hjortelusfluen, men den finske importøren avThermaCELL myggjager, hevder flere kunder mener denne har en viss effekt. Dette er dog kun basert på spekulasjoner.

FOREBYGGING OG BEHANDLING

Det er ikke lett å beskytte seg mot hjortelusflua. Vanlige myggmidler gir liten beskyttelse. Det gjelds å plukke dem av seg så raskt som mulig etter at de har landet. Å klemme dem i hjel er ikke mulig mot hud, da de er læraktige og flate. Det beste er å knipe dem med fingrene og kaste dem vekk. Har de alt kastet vingene, vil de ikke ha mulighet til å oppsøke andre dyr eller mennesker. Fra hår kan de med fordel kjemmes ut med kam.

Kilder:

• https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/fluer-og-mygg/hjortelusflue-/#hvor-finnes-hjortelusflua
• https://helsenorge.no/helse-og-miljo/insekter-og-skadedyr/hjortelusfluer