Fokus på unges utenforskap

En vesentlig andel av ungdommene i Norden risikerer langvarig utenforskap fra utdanning og arbeidsliv. Forskningsbasert kunnskap viser att de politiske tiltakene for disse unge snarere må være individtilpasset enn utformet for ungdomsgruppen generelt.

Det nye nummeret av det vitenskapelige tidsskriftet Nordisk välfärdsforskning / Nordic Welfare Research retter fokus mot unge som risikerer å havne i langvarig eller permanent utenforskap. Unges situasjon i dagens Norden preges av raske endringer. De fleste vokser opp under helt andre økonomiske, kulturelle og sosiale forutsetninger enn foreldregenerasjonen.

Belastning på velferdsmodellen

Mye fungerer godt for det store flertallet av unge som vokser opp i et av de nordiske landene. Unge og unge voksne (13–29 år) utgjør cirka 5,5 millioner mennesker i Norden. Av disse risikerer imidlertid 6 til 12 prosent å havne i utenforskap – enten når det gjelder utdanning eller arbeid. Dette er først og fremst alvorlig for den enkelte selv – samtidig som det utgjør en stor belastning på velferdsmodellen.

Antall trygdede øker blant unge med psykisk sykdom. Det ser omtrent likt ut i de forskjellige nordiske landene, selv om det finnes forskjeller. Situasjonen i Norden er imidlertid ikke spesiell for regionen – den følger snarere en internasjonal utvikling som er særlig synlig i høyinntektsland.

Unge, tilhørighet og utenforskap

Den aktuelle utgaven av Nordisk välfärdsforskning / Nordic Welfare Research har tema unge, tilhørighet og utenforskap. To danske artikler handler blant annet om spørsmål rundt kjønn, etnisitet og identitetsendring. Den ene tar utgangspunkt i jenter og deres vennskap, og den andre i gutter og deres forhold til å mekke på biler.

En annen artikkel belyser helsetjenester i skoler på Færøyene, på Island og i Norge og hvordan det er mulig å hjelpe ungdommene når forskjellige aktører lykkes med å finne samarbeidsformer i stedet for å sitte fast i sitt eget byråkrati. Den fjerde artikkelen i tidsskriftet handler om unge i utenforskap i Finland. Til tross for at de mangler fotfeste i arbeidsliv eller utdanning, føler de at de har ansvar for sin egen situasjon. Dette fører til skyld, skam og selvbebreidelse for at de ikke «hører til». Mange av dem lider av psykisk sykdom.