Pressemelding -

Forsøk med tettere oppfølging av sykemeldte førte ikke frem

Varierende oppslutning blant fastlegene og innføring av ny sykemeldingsblankett gjorde at nytt system for oppfølging av sykemeldinger ikke førte frem.

Det viser Nordlandsforsknings følgeevaluering av prosjektet «1-2-3-4 i Vestfold», som har handlet om å utvikle tettere samarbeid mellom fastleger og lokale NAV-kontorer om oppfølging av legemeldt sykefravær.

– Vi har ikke funnet tallgrunnlag som tilsier at forsøket har redusert sykefraværet i de tre forsøkskommunene. Ei heller klarer vi å finne støtte for at lengden på sykefraværet er redusert som følge av bruk av tallkoder på sykmeldingene i de tre kommune i forsøksperioden, sier seniorforsker Terje Olsen.

Tall som prioriterer
Tittelen på prosjektet – «1-2-3-4 i Vestfold» - viser til de fire tallene legene kunne merke sykemeldingen med. Sykemeldinger er svært kostbart for den norske velferdsstaten. Mens noen sykemeldinger varer i 14 dager og ferdig med det, kan andre stadig forlenges, uten at pasienten blir bedre.

I mange tilfeller er det en fordel for NAV å være tidlig ute, for å kunne gripe fatt i de bakenforliggende problemene før de eskalerer. Og her kommer tallene inn. Merker legen sykemeldingen med 1 eller 2, er det grunn til å tro at arbeidstakeren er tilbake på jobb høvelig kjapt.

– Merkes sykemeldingen med 3, vurderer legen at tilstanden kan skyldes problemer på arbeidsplassen. Står det et 4-tall på meldingen, er det andre grunner som tilsier at NAV bør handle raskt, forklarer Olsen.

Varierende oppslutning
Systemet ble skapt og utprøvd i Larvik, der det fungerte bra. Arbeidsdepartementet ønsket å prøve det ut i noe større skala og satte i gang prosjektet «1-2-3-4 i Vestfold», der kommunene Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme tok i bruk systemet.

Men forskerne fant ingen positiv effekt. Hvorfor ikke?

– Vi fant to årsaker til at systemet ikke ble videreført. Det ene var varierende oppslutning blant fastlegene i de tre kommunene. Det andre var innføringen av en ny sykefraværsblankett som tok opp i seg noen av de funksjoner merkingen med tall tidligere hadde gitt.

Olsen gir likevel ros til den innovative tanken bak prosjektet.

– Innovasjonsvirksomhet i offentlig sektor er relevant og betydningsfullt, også når resultatet ikke blir helt som planlagt. Gjennomføringen av forsøket ga mange nyttige erfaringer for de tre NAV-kontorene og for det videre samarbeidet mellom fastlegene og NAV, bemerker seniorforskeren.

Emner

  • Vitenskap, teknikk

Regions

  • Vestfold

Nordlandsforskning utfører forskningsoppdrag innen samfunnsvitenskapelige og bedriftsøkonomiske fagområder. Vi har stor faglig bredde og arbeider tverrfaglig. Nordlandsforskning bidrar til kunnskapsutvikling for samfunns- og næringsliv.

Vi har en bruttoomsetning på rundt 35 millioner kroner og er omtrent 40 medarbeidere. Forskningen er finansiert av regionale, nasjonale og internasjonale oppdragsgivere. Resultatene er formidlet gjennom rapporter, artikler og foredrag. Vi deltar også aktivt i utviklingsprosesser sammen med næringsliv eller offentlige aktører.

Nordlandsforskning ble 1.1.2010 et aksjeselskap eid av Nord universitet, tidligere Universitetet i Nordland og stiftelsen Nordlandsforskning i fellesskap. Instituttet ble opprettet i 1979 og var de første 30 årene en privat, selveid, allmennyttig stiftelse.

Kontakter

Terje Olsen

Forsker Velferd 75 41 18 47

Thoralf Fagertun

Pressekontakt Kommunikasjonsrådgiver Kommunikasjon 75 41 18 59