Lite krutt i regjeringas jordvernstrategi

Regjeringa la i dag fram en oppdatert jordvernstrategi etter bestilling fra Stortinget. Bondelaget er skuffet over at regjeringa ikke vil vurdere hverken sterkere juridisk vern av matjorda eller innstramming av jordvernmålet etter 2020.

- Kun 3 prosent av Norges fastland er egna til å dyrke mat på, dette er en livsviktig ressurs for oss. Vi hadde forventa at regjeringa kom med sterkere tiltak for å redusere nedbygginga av matjord, sier Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag, som mener Stortinget nå får en jobb med å konkretisere tiltak.

Regjeringa varsler at de vil utrede et krav om å tinglyse opsjonsavtaler om dyrka og dyrkbar jord. Dette er Haugen fornøyd med, men peker på at forslaget allerede er utredet av Landbruksdirektoratet.

- Forslaget er et skritt i riktig retning. Vi mener primært at opsjonsavtaler må være ulovlige. Hemmelige opsjonsavtaler om nedbygging av matjord er et stort demokratisk problem. Landbruksdirektoratet har allerede støttet tiltak om tinglysing. Her forventer jeg at Stortinget gir en klar marsjordre til regjeringa om at det er utredet nok, nå trengs det handling, sier Haugen.

Bondelagets viktigste innspill til nye virkemidler i jordvernstrategien er:

• Jordloven må strammes inn. Bondelaget foreslår at det bare skal være mulig å omdisponere matjord dersom tiltaket er kritisk viktig for samfunnet som samferdselstiltak og tekniske infrastrukturtiltak, og ikke kan plasseres på et alternativt areal.
• Hemmelige opsjonsavtaler om nedbygging av matjord mellom grunneier og utbyggingsselskap bør forbys, inntil det skjer må de gjøres konsesjonspliktige. Dette er i tråd med Landbruksdirektoratets anbefaling. Ved å gjøre opsjonsavtaler om nedbygging av matjord konsesjonspliktige vil det gi åpenhet om avtalene som igjen vil bidra til bedre planprosesser i kommuner og fylker.
• Dispensasjonsmyndigheten for omdisponering av matjord flyttes fra kommunenivå til fylkesmannen.
• Nasjonale førende dokumenter må bli tydeligere på at å ivareta matjord er av nasjonal betydning.

Vil utrede ny søknadsplikt for landbruket

I tillegg varsler regjeringa at de ønsker å utrede søknads- eller meldeplikt for omdisponering av dyrka og dyrkbar jord ved oppføring av landbruksbygg. I dag må bonden søke om oppføring av bygg etter plan- og bygningsloven. Haugen erkjenner at innsatsen for å redusere landbrukets egen nedbygging av matjorda må styrkes.

- Ingen har større egeninteresse i å ta vare på matjorda enn bonden. Men vi har et forbedringspotensial. Jeg opplever at en samlet næring er motiverte for denne jobben og vi har blant annet initiert til en felles rådgivingsinnsats for å redusere nedbygginga av egen dyrka og dyrkbar mark, sier Haugen.

Nestlederen er imidlertid skeptisk til om en ekstra søknadsrunde vil bidra til bedre jordvern. Regjeringa argumenterer blant annet med at saksbehandlere i kommunen ikke benytter mulighetsrommet plan- og bygningsloven gir i tilstrekkelig grad, og at nedbyggingen ikke registreres godt nok i kommunenes KOSTRA-tall som viser antall dekar omdisponert matjord.

- Jeg tror dette først og fremst handler om å finne de riktige løsningene tilpasset hver enkelt gårdbruker. Så må saksbehandlerne sikre at landbruksbygg kommer inn i KOSTRAstatistikken på en god måte, men det tror vi kan ivaretas med bedre bruk av dagens søknadsregime, sier Haugen.

Les mer om regjeringas forslag til oppdatert jordvernstrategi her.

For mer informasjon, kontakt:

Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag: 482 88 669