Ansvarlige og attraktive pengespill

Norsk Rikstotos viktigste samfunnsoppdrag er å sørge for at de som ønsker å spille på hest i Norge får et ansvarlig tilbud. Dernest er det å fordele overskuddet på viktige samfunnsoppgaver.

Av: Harald Dørum, administrerende direktør i Norsk Rikstoto

Universitetet i Bergen gjennomførte en undersøkelse i 2013 som viste at 2,2 millioner nordmenn deltok i pengespill. For de aller fleste er dette noe som bidrar til å gjøre en begivenhet litt mer spennende, men pengespill kan også skape problemer, både for den enkelte og samfunnet som helhet. Derfor er det viktig at vi har et ansvarlig spilltilbud.

Rikstoto (ideell stiftelse) og Norsk Tipping (statlig selskap) har enerett til å tilby de største pengespillene i Norge. Det er derfor ingen store private eiere som beriker seg på pengespill her til lands. Det kan det bli en endring på hvis regjeringen åpner for at også utenlandske aktører skal få tilby pengespill.

Mange tenker nok at de er her allerede. Utenlandske spillselskap tar en stadig større andel av det norske markedet fordi internett har gjort markedet globalt. Og ved å sende reklame til norske forbrukere fra andre land, omgår de også det norske reklameforbudet. Snart er det umulig å se hva som er regulert, og hva som ikke er det. Taperne er de som står i fare for å bli avhengige, og alle de gode formålene som må se at penger forsvinner ut av landet.

Fravær av privatøkonomiske interesser gir oss et godt grunnlag for å legge ansvarlighet til grunn for tilbudet. Den gir også myndigheten mulighet til å justere kursen raskt, dersom utviklingen går i en retning samfunnet ikke ønsker. Både Norsk Tipping og Rikstoto ser på seg selv som statens redskap, og er derfor er svært lydhøre for politiske signaler. Fra private aktører vil man ikke kunne forvente samme lydhørhet overfor myndighetene.

65 prosent av Rikstotos spill er registrert på den enkelte spiller. Dermed kan vi gripe inn mot uheldig adferd. I tillegg legger vi til rette for at spillerne kan sette egne grenser for hvor mye de vil spille for. Og om noen føler at spillingen tar overhånd, kan Rikstoto stenge spillkontoen for dem. Rikstoto bidrar også økonomisk til Hjelpelinjen for spillavhengige og Lotteritilsynets kontrollvirksomhet.

For utenlandske spillselskap vil gjerne ønsket om økonomisk gevinst veie tyngre enn fordyrende ansvarlighetstiltak. Vi har sett eksempler på at personer som selv har stengt sine spillkontoer hos utenlandske spillselskap for å få kontroll, er blitt tilbudt store summer av de samme selskapene for å komme i gang igjen.

For å omgå strenge norske regler for ansvarlighet, vil noen fortsatt tilby spill fra Malta eller Gibraltar. Ved å slippe til private aktører her hjemme løser vi med andre ord ikke dette problemet. Vi skaper oss bare nye.

Rundt 20 prosent av Rikstotos overskudd går til statskassen i form av en særavgift. Rikstoto mener at alt overskudd fra pengespill bør fordeles direkte på formålene. Det gir større forutsigbarhet for mottagerne, og de får frie midler uten politisk merkelapp. Hele Rikstotos overskudd bør derfor gå til anlegg, avlsarbeid for truede norske hesteraser, dyrevelferd, og tiltak overfor barn og unge.

Rikstotos innspill til regjeringen er derfor dette: En lisensmodell skaper flere problemer enn den løser. Gjør heller dagens modell bedre, ved å bidra til at enda flere formål får nyte godt av overskuddene til de etablerte spillene.