Mer negativt enn positivt med nye lotterier

Adm. direktør i Norsk Rikstoto Harald Dørum mener at regjeringens åpning for fem nye nasjonale lotterier vil gi mindre penger til samfunnsnyttig innsats. Han mener det vil være bedre om nye formål kommer inn under eksisterende ordninger, og at regjeringen heller bør fjerne særavgiften på Rikstotos spill for å øke tilskuddene til ideelle formål.

Mer til markedsføring

- Det er ikke grunnlag for en stor vekst i lotterimarkedet innenfor de ansvarlige rammene som i dag eksisterer. Denne endringen vil derfor først og fremst føre til at aktørene må bruke mer penger til bl.a. markedsføring og salgsaktiviteter for ta markedsandeler fra hverandre. Det betyr mindre penger til de ideelle formålene, sier Dørum.

- Fjern totalisatoravgiften

Norsk Rikstoto er den eneste aktøren i pengespillmarkedet som betaler en særavgift til staten. Hvert år går rundt 150 millioner kroner inn i statskassen. Dørum mener det vil være bedre om Norsk Rikstoto fikk mulighet til å kanalisere disse pengene direkte til ideell og frivillig virksomhet.

- Pengene som i dag går direkte i statskassa kan med fordel brukes til å styrke det samfunnsnyttige arbeidet som gjøres av ideelle og frivillige organisasjoner, sier Dørum.

Bare begynnelsen?

Dørum frykter at dagens vedtak kun er begynnelsen.

- Flere organisasjoner har allerede signalisert at omsetningstaket på 300 millioner kroner er for lavt. Disse vil garantert presse på for å øke dette taket, noe som vil forverre situasjonen for dagens overskuddsmottakere ytterligere, sier Dørum.

Bakgrunn

Regjeringen har bestemt seg for å gjennomføre en endring i lotteriforskriften som innebærer at det kan etableres fem nye nasjonale lotterier med en øvre omsetning på 300 millioner kroner for hvert lotteri.