Vinternummeret av Ren Mat ute nå: Nyttige nøtter

Pressemelding – Ren Mat nr 30

Nyttige nøtter – ja, de kan dyrkes i Norge

Selv om så å si alt vi spiser av nøtter i Norge er importert, kan både hassel, valnøtt, kastanje og mandel vokse på våre nordlige breddegrader. Vi har møtt entusiastene som høster ferske nøtter fra egen hage eller plantasje.

Vinternummeret av Ren Mat er i salg fra 4. Desember 2018. 

Nøtter er næringstette og gode å knaske på. For ikke å snakke om supre i både bakst og middagsretter.

Gjentatte studier har vist at inntak av nøtter gir redusert forekomst av en rekke sykdommer. Helsedirektoratet anbefaler oss å spise en daglig håndfull.

– I et samfunnsperspektiv er det nyttig med nøtteproduksjon. Det er enkelt å produsere bærekraftig fullt ut, gir konsentrert kvalitetsnæring og kan være robust overfor ekstremklima, sier nøttedyrker Benjamin Bro-Jørgensen til Ren Mat.

Med 181 hasselbusker og 36 kastanjetrær har han og Irja Frydenlund utviklet Norges nordligste nøtteplantasje på Tingvoll, Nordmøre.

Gartner Morten Bragdø fra Randesund Hagesenter tipser om hvordan du kan dyrke nøtter hjemme i egen hage.

– Nøttedyrking i Norge skal være en lun affære. Plant treet omkranset av andre trær, i le av en bygning, eller espaliert på husveggen sier han.

Denne artikkelen er lagt ved pressemeldingen.

Nøtteplukking på Hatløya, øyen som er dekket av vill hassel. Foto: Kyrre Grøtan

Vi har også besøkt Stine Svendheim og Nøtteblanderen i Oslo. Sammen med mannen undersøkte hun nøttemarkedet i Norge, og fant ut at tilbudet i matbutikkene gjerne besto av små poser til høye priser. Kvaliteten var variabel. Dette ville det gjøre noe med. Nå tilbyr de nøtter i løsvekt fra hele verden, 30-50 prosent av nøttene er økologiske.

Stine tipser om hvordan vi best kan oppbevare nøtter og om kvalitetsforskjell på tørristede nøtter og nøtter som er tilsatt ekstra fett.

Hva med en merkeordning på «søppelmat»?

I vinterutgaven av Ren Mat undersøker vi også hva det innebærer når både mat, hud- og hårpleie fjerner seg stadig lenger fra naturen. Er det trygt å spise ferdigmat fra butikken, når hvis verken kombinasjonseffekter, den såkalte «cocktaileffekten», eller effekter på tarmflora er testet ut? Og hva med sjampoen eller hårfargen din?

Barn overskrider lett grensen for anbefalt inntak

Gjennom bearbeidet mat vi kjøper i butikken får vi i oss en cocktail av ulike tilsetningsstoffer daglig. Vi har snakket med forfatter Eva Fjeldstad, som har fordypet seg i dette temaet.

– En dagsmeny med smøreoster et par wienerpølser, en neve aprikoser og en brus gjør at et barn på 25 kilo overskrider anbefalt daglig inntak for alle de fire største gruppene av konserveringsmidler, forteller Eva Fjeldstad.

Kanskje kan økologisk mat være en garantist mot stoffer som kan ødelegge tarmflora og helse? Og hvorfor brukes ikke naturlige konserveringsmidler som eddiksyre og sitronsyre mer i norske matvarer?

Finnes det en «ny» Høybråten?

59 prosent av matvarekjøpene i dagligvarebutikker i Norge regnes som ultrabearbeidede. Det kan være ferdigpizza, potetgull, kjeks, brus og posesuppe, eller fiskepinner og kyllingnuggets. I Brasil oppfordres befolkningen gjennom myndighetenes kostholdsråd til å unngå å spise slik mat. Og i Chile må matvarer som bryter visse grenser for usunnhet inneholde merkeadvarsler. Finnes det en ny politiker av Høybråtens kaliber som tør fronte en lignende merkeordning i Norge?

Se til Chile: Dette er matvaremerkingens svar på advarsler på røykpakkene. Foto: Francisca Armas

Økologisk frisør – skremt av miljøgifter

Fra en kunde i helsevesenet fikk frisør Elisabet Bakken vite at hårfarge kunne spores i urinprøver flere uker etter farging. Det fikk henne til å legge om kursen og starte økologisk frisørsalong.

– Det er mange som hopper i stolen når de får høre at man kan finne de samme innholdsstoffene i bilvoks som i hårpleie, eller at det er miljøgifter i mange tannkremer, sier frisøren.

Noen miljøgifter oppkonsentreres i næringskjeden, som siloksaner. Disse stoffene finner vi mye av i hudpleie, hårpleie og kosmetikk.

– Man fraråder for eksempel gravide å spise ørret fra Mjøsa. Mange av miljøgiftene man finner i Norges største innsjø i dag, er faktisk ikke fra industri, men husholdninger generelt og kosmetikk spesielt, forteller Elisabet Bakken.

Også i vinternummeret 2018/2019 av Ren Mat:

• Gris under åpen himmel: Norske produksjonsdyr har lite sykdommer, trenger sjelden antibiotika, besetningene er relativt få og de gir oss trygge matprodukter. Men er det bra nok? – Å produsere billig mat i store volumer og samtidig sørge for gode dyrevelferd, blir som å stå i spagaten, sier bonde Heinrich Jung. Vi har besøkt han og tre andre produsenter av frilandsgris.
• Dyrenes Advokat: Alle trodde at Live Kleveland skulle bli veterinær, men i dag står juristen i bresjen for det omdiskuterte Dyrevernmerket. – Vi må også jobbe med næringslivet, og det er det mange som kritiserer oss for. For da må man svelge noen kameler, sier Live. Med Dyrevernsmerket håper hun at folk kan være villig til å betale mer for produkter fra dyr som har hatt et bedre liv, og at konsekvensen er at vi spiser mindre kjøtt.
• Har du hørt om kveik? Det er betegnelsen på norsk gårdsgjær. Lenge var den kun i bruk hos noen få tradisjonsbryggere, men nå har kveikøl blitt kommersielt tilgjengelig og populært utenfor landets grenser. Vi har intervjuet entusiasten Lars Marius Garshol, som har skrevet bok om gårdsøl. – Det kan ta tid før det synker inn hos oss, men kveik er i ferd med å bli stort i utlandet. 126 kommersielle øltyper er allerede brygget med norsk gårdsgjær, blant annet i Russland, Italia og Nederland, forteller han.

I vinterutgaven får du også deilige nøtteoppskrifter;

• Sandkaker med nøtter
• Nøttemelk
• Varmende toddy
• Enkel og saftig nøttekake
• Cashewnøttstek

Også i Ren Mat nr 30; Britiske bønder om Brexit, besøk hos Fjåk sjokoladefabrikk, ukemeny med blant annet vegisterkaker, pinnekjøttpizza og klippfisk med rødkål, anvendelige vinterviner, bøker og nye økologiske produkter

Ved spørsmål ta kontakt med redaktør Kjersti Skar Staarvik kjersti@renmat.no tlf 928 48 222 eller redaksjonsmedarbeider Lotte Shephard lotte@renmat.no