Brunosten skaper internasjonalt engasjement

Den særnorske brunosten servert på knekkebrød har skapt stort engasjement på Facebook gjennom videoen til den australske artisten Paul Colman. Noe å være stolte av, mener daglig leder i Opplysningskontoret for Meieriprodukter.

Brunostvideoen som den australske artisten Paul Colman delte med sine Facebooktilhengere har gått som en farsott på Facebook den siste tiden. I videoen viser han sin begeistring for det norske matfenomenet, og han gir uttrykk for at han synes den særegne osten smaker nydelig. Videoen har vekket entusiasme blant nordmenn, og har blitt sett over 1,5 millioner ganger i hele verden. Over 12.500 har delt den på Facebook. Daglig leder i Opplysningskontoret for Meieriprodukter er ikke overrasket.

– Brunost er fortsatt en av våre mest populære oster, og det er ikke overraskende at denne videoen har skapt så mye engasjement blant nordmenn. Brunosten dukket for første gang opp allerede på 1600-tallet og har vært en del av vår matkultur siden. Mange nordmenn blir nok litt stolte når en internasjonal artist setter pris på en av våre nasjonale matskatter, sier daglig leder i Melk.no, Ida Berg Hauge.

I videoen spiser Colman brunost på knekkebrød med litt syltetøy på toppen av osten. Dette mener Berg Hauge er typisk for bruken av osten.

– Selv om brunost smaker søtt er den ikke tilsatt sukker, men inneholder naturlig forekommende sukker i form av melkesukker. Det høye innholdet av jod, men også av kalsium og protein gjør brunost til et næringsrikt pålegg. Brunost er et veldig mye bedre valg enn annet søtt pålegg, forteller Berg Hauge.

Brunosten har faste tilhengere

Brunosten har hatt en fast plass på frokostbordet til mange nordmenn i en årrekke. Nesten alle nordmenn spiser brunost en gang i blant, og 12 % av oss spiser brunost daglig og ytterligere 18 % ukentlig, ifølge Norsk Monitor, en undersøkelse utført av Ipsos MMI.

Totalt står brunosten for ca. 10 % av osteforbruket i Norge per person. Det er liten forskjell mellom kvinner og menn når det gjelder brunostspising, men aldersforskjellen er tydeligere. Halvparten av de som spiser brunost minimum ukentlig er 55 år eller eldre. Det er flest som spiser brunost i Sogn og Fjordane, Hedmark og Oppland. Færrest spiser brunost i Oslo, Hordaland og Rogaland. Omsetningen av osten har imidlertid holdt seg jevnt i mange år.

– Salget av brunost har holdt seg relativt stabilt siden 90-tallet. I 2014 ble det solgt 9309 tonn brunost, mot 9698 tonn i 1997. Dette betyr at i 2014 spiste hver nordmann i snitt 1,8 kg brunost i året, avslutter Berg Hauge.

Fakta om brunost

• Brunost er en felles betegnelse på ost laget av myse med tilsetning av ku- eller geitemelk. Mysen, som felles ut fra ostestoffet under osteproduksjonen, kokes eller dampes inn og tilsettes melk og fløte av ku, geit eller en blanding av dette.
• 12 % av alle nordmenn spiser brunost daglig, 18 % ukentlig (Norsk Monitor, Ipsos MMI).
• I 2014 ble det solgt 9309 tonn brunost.
• I 2014 spiste hver nordmann i snitt 1,8 kg brunost i året.
• Totalt står brunost for ca. 10 % av osteforbruket i Norge per person.
• Det eksporteres i overkant av 500 tonn brunost årlig.

Se den populære Facebookvideoen her:

https://www.facebook.com/video.php?v=10152619523257019