Melkeallergi eller laktoseintoleranse – vet du forskjellen?

Melkeallergi og laktoseintoleranse blir ofte brukt om hverandre. - Dette er ulike diagnoser som opptrer noe forskjellig og hvor en ikke alltid trenger å utelate alle meieriproduktene fra kostholdet, forteller Terese Glemminge Arnesen, ernæringsfysiolog i Melk.no.

Melkeallergi og laktoseintoleranse er ikke det samme og har ulik innvirkning på hvordan du kan sette sammen kostholdet ditt. Dersom du mener at du eller ditt barn kan reagere på melk og meieriprodukter på en eller annen måte, er det viktig å få en utredning hos fastlegen din eller hos en klinisk ernæringsfysiolog. De vil kunne hjelpe med å utføre tester, gi informasjon og tilrettelegge kostholdet.

- Melk og meieriprodukter er kilde til både proteiner, kalsium, jod, magnesium, B12 og B2. Det er derfor viktig å få klarhet i om man må ta matvarene helt ut av kostholdet, eller om man fortsatt kan spise noe. Dersom man har en allergi og må holde seg helt unna melk og meieriprodukter vil man kunne få hjelp til hvilke erstatninger kostholdet bør inneholde for fortsatt å dekke behovet for næringsstoffer som melk og meieriprodukter er rike på, som blant annet kalsium, forteller Glemminge Arnesen videre.

Melkeallergi
En melkeproteinallergi kalles ofte melkeallergi på folkemunne og betyr at kroppens immunforsvar reagerer på et eller flere av proteinene i melk og meieriprodukter. Cellene i immunforsvaret ser på proteinet som “fremmed” og setter i gang en reaksjon med antistoffer som skal forsvare kroppen. Symptomene vil ofte komme raskt, fra noen minutter til en halv time. Det kan likevel gå noe lenger tid, men sjeldent mer enn et par timer. 

- Symptomene på melkeallergi kan komme fra flere organer. Det er vanlig med reaksjoner fra hud, mage-tarmkanal og luftveiene. Ved en melkeallergi må en utelate alle meieriprodukter fra kostholdet, Glemminge Arnesen i Melk.no.

Les mer om melkeallergi her

Laktoseintoleranse
Intoleranse betyr ”manglende evne til å tåle”. I forbindelse med melk innebærer dette at man tåler laktose (melkesukker) dårligere, fordi evnen til å bryte ned laktose er redusert. Melk og meieriprodukter inneholder naturlig laktose, eller melkesukker. Dette spaltes i tarmen til glukose og galaktose av et enzym som kalles laktase. Det er nødvendig at laktose brytes ned på denne måten for at det skal kunne absorberes i tarmen. Ved laktoseintoleranse er laktase fraværende eller redusert, slik at spaltingen ikke skjer.  Dersom laktosen ikke brytes ned, vil den bli værende i tarmen og gi symptomer som mageknip, oppblåsthet, diaré og oppkast. Både barn og voksne vil kunne ha disse formene for symptomer ved en laktoseintoleranse.

- De fleste som har laktoseintoleranse tåler litt laktose fra mat og drikke i løpet av en dag, men mengden laktose den enkelte tåler uten å få symptomer varierer fra person til person. De aller færreste trenger laktosefri kost. Mange tåler opp mot 12 gram laktose om dagen. Det tilsvarer for eksempel ett glass melk, to osteskiver og et yoghurt- eller skyrbeger til sammen, avslutter Terese Glemminge Arnesen, ernæringsfysiolog i Melk.no.

Lurer du på hvor mye laktose du tåler?
Ved en laktoseintoleranse er det individuelt hvor mye laktose man kan tåle uten å få symptomer, og meieriprodukter inneholder ulike mengder laktose.

Test deg selv med laktosekalkulatoren her.

Les mer om laktoseintoleranse her