Tror du at du har matallergi eller en intoleranse?

Ikke stol på antagelsene dine før du har gjort en skikkelig utredning hos spesialist eller lege. - Mange vet ikke hvordan de skal gå frem dersom det er mistanke om at et barn eller voksne har en matallergi eller -intoleranse. Det kan i verste fall føre til at man kutter ut matvarer uten grunn, og at det oppstår mangel på viktige næringsstoffer, forteller Vibeke Landaas, klinisk ernæringsfysiolog ved Rikshospitalet.

Det er gjort flere studier som viser at barn som ikke har melk og meieriprodukter i kostholdet har dårligere vekst og vektutvikling enn barn som ikke utelater spesifikke matvarer fra kostholdet. Dette kan skyldes mangelfull ernæring. Derfor er riktig utredning viktig.

- Godt over 70 % av dem som kommer til utredning får utvidet kostholdet sitt, forteller klinisk ernæringsfysiolog Vibeke Østberg Landaas som jobber med utredning av allergi og intoleranse på Rikshospitalet. Hun opplever at mange følger en altfor streng eliminasjonsdiett, ofte på bakgrunn av blodprøvesvar. Andre har igjen utviklet toleranse overfor matvarer de før ikke kunne tåle.

- Skal man finne ut om et barn faktisk har en matallergi eller -intoleranse, må de utredes gjennom en kombinasjon av kostanamnese, prikktest, blodprøver og eliminasjons-/provokasjonsmetoden. Blodprøver og prikktester alene vil ikke kunne til å gi korrekt svar på om det foreligger en allergi eller intoleranse, forteller Landaas.

Landaas sine erfaringer bekrefter at mange tror at de selv eller barnet ikke tåler melk og andre matvarer uten at dette er tilfelle. Omtrent hver fjerde voksen mener de reagerer på en eller flere
matvarer, mens det i realiteten kun er 1-2 av 100 voksne i Norge som har en etterprøvbar matallergi. Ofte er det melken som forsvinner først fra kostholdet ved mistanke om reaksjoner på mat. Dette skyldes nok en kombinasjon av at melkeproteinallergi er en av de mest vanlige allergiene blant barn, i tillegg til at det har vært mye fokus på melk- og glutenintoleranse i ukebladene de siste årene.

­­– Omtrent hver tredje småbarnsforelder mener at barna deres ikke tåler melk eller andre matvarer. Forsøker man å bekrefte diagnosen ved blindet kostprovokasjon, ser man at tallet i realiteten er langt lavere, forteller Landaas videre.

Ernæringsfysiolog Ingvild Steen Nøding i Melk.no peker på at om det er mistanke om allergi eller intoleranse er det viktig å oppsøke lege.

- Det er helt nødvendig med en grundig utredning for å kartlegge om det er snakk om en allergi eller intoleranse, eller eventuelt andre sykdommer som er årsak til plagene. Ved melkeproteinallergi må en utelate alle meieriprodukter fra kostholdet, mens ved laktoseintoleranse kan kostholdet inneholde noen meieriprodukter. Gulost, syrnede produkter, laktosefrie og laktosereduserte produkter tåles ofte godt av personer med laktoseintoleranse, forteller Steen Nøding i Melk.no.

- Norske studier viser at barn som ikke får i seg melk og meieriprodukter har et signifikant lavere inntak av essensielle næringsstoffer som kalsium, jod, b-vitaminer og protein. Mange har også et høyt sukkerinntak, som bidrar til å tynne ut næringsstofftettheten i kostholdet ytterligere. Fordi blant annet
jodinntaket gjerne er for lavt, bør de som ikke kan spise og drikke meieriprodukter være flinke til å få i seg fisk og sjømat, så sant de tåler dette, forteller hun videre.

Matallergi og matintoleranse blant barn og unge er ikke så vanlig som man får inntrykk av. 5­­-8 % av alle barn i Norge har matallergi eller -intoleranse. Melkeprotein- og eggallergi er de vanligste allergiene hos de minste.

-Etter hvert som barna blir større, vil de fleste vokse av seg allergi mot melk, egg og hvete, mens andre matallergier, for eksempel nøtteallergi, gjerne vedvarer også i voksen alder, avslutter Vibeke
Landaas, klinisk ernæringsfysiolog ved Rikshospitalet.

Fakta:Ulike måter ikke å tåle melk på
Det er viktig å skille mellom en allergi og en intoleranse. Symptomene på laktoseintoleranse og melkeproteinallergi kan være like, men årsaken til symptomene og kostrådene er svært forskjellige. Når man har en allergi bør man unngå matvaren man er allergisk mot, men ved en intoleranse vil kroppen kunne tåle små mengder.

Melkeproteinallergi skyldes en reaksjon på proteinet i melken. Melkeproteinallergi er først og fremst et problem i tidlige barneår, og det er vanlig å vokse av seg denne formen for allergi før skolealder. Man regner med at rundt 2-3 % av norske barn lider av melkeproteinallergi, og godt under 1 % av den voksne befolkningen. Ved en melkeproteinallergi må en utelate alle meieriprodukter fra kostholdet.

Ved laktoseintoleranse, derimot, har man nedsatt evne til å fordøye laktose (melkesukker). Laktoseintoleranse forekommer svært sjelden hos barn under 3-5 år. Det er kun omlag 2-3 % av den voksne, norske befolkningen som har laktoseintoleranse. Man kan fortsatt spise en del
meieriprodukter når man har laktoseintoleranse.

Les mer om kosthold, helse og ernæring på http://www.melk.no

Last ned bilder fra vårt bildearkiv