Den store Paradedagen er her!

I dag er paradedagen. Den dagen i året der vi er mest høylytte, mest synlige, dagen vi nekter å være hjemmeværende skeivinger. Pride paraden startet som et opprør. Nå er det en feiring. Gårsdagens store avgjørelse i Washington i går er på mange måter et resultat av Pride. Og det bør vi være ekstra stolte av.

De fleste skeive vet at like rettigheter og inkludering er termer som ikke alltid gjør seg gjeldende i det skeive hverdagslivet og i offentlig rom. Det er ikke det samme som for et heterofilt par å gå nedover gata, hånd i hånd, om man er to av samme kjønn. Ikke på grunn av hva som er under klærne, men på grunn av reaksjoner som kommer utenifra. Selv har jeg opplevd tilrop, trusler og tidvis tilfeldig ros. Uansett hvilken forpakning oppmerksomheten kommer innbundet i er den gjerne uønsket og uoppfordret.

Pride paraden kan sees på som en motsetning til denne uønskede oppmerksomheten. Det er en mulighet til å gå i Oslos gater, omringet av likesinnede, for å synliggjøre hvor mange stolte skeive vi er.

Flere av blogginnleggene våre har omhandlet paraden. Det er en egen følelse å kunne feire seg selv når dette for mange er vanskelig de andre 364 dagene av året. Jeg sier ikke at det er vanskelig for alle. Jeg sier ikke at det ikke finnes de av oss som feirer hver dag. Men for mange er det fortsatt ikke mulig å være stolte i offentlige sfærer.

Til tross for noen populære vinklinger på paraden, er den mer enn lettkledde menn som danser på fargerike flåter (selv om dette er en fantastisk del av enhver Pride Parade). Den er mer enn å vise fingeren til det heteronormative samfunnet (selv om dette også er veldig morsomt). Og den er mer enn en fest for fulle folk. Paraden er et redskap for sosial mobilitet. Jo flere som deltar, jo flere som roper høyt og synes i bybildet, jo lettere vil det være å synes uten å legges merke til ellers. Det handler om å kunne rette et fokus på mangfoldet i samfunnet. Det handler om majoritetens tilvenning til å se skeive mennesker i Oslo.

Vi går for at alle i samfunnet skal kunne være stolte over legningen og kjønnsidentiteten sin. Vi går fordi mangfold er fantastisk. Vi går for å oppnå aksept. Og best av alt er det å gå sammen med en stor gruppe mennesker som støtter hverandre.

Derfor håper jeg oppriktig å se dere alle i paraden i dag. Happy Pride!

Innlegg av: Martine Næss Johansen. Sjef for pridebloggen, religionshistoriker, pride-entusiast, forfatter av «Hvite jenter kan ikke synge blues« og kaffefrelst.