FN går inn for forbud mot kjønnslemlestelse

FNs Generalforsamlings komité for sosiale, menneskelige og kulturelle spørsmål vedtok denne uken en resolusjon som forbyr kjønnslemlestelse. Det er første gang FN vedtar en resolusjon på temaet, og vedtaket blir sett på som et gjennombrudd i kampen for å få slutt på praksisen.

- Dette er et gjennombrudd i arbeidet mot kjønnslemlestelse. Et verdensomspennende forbud mot kjønnslemlestelse er starten på slutten av en praksis som i dag påfører jenter og kvinner verden over umenneskelig smerter og frarøver dem deres rett til et normalt seksualliv, sier Helen Bjørnøy, generalsekretær i Plan Norge.

Gjennombrudd

Resolusjonen, som ble vedtatt ved konsensus, kaller praksisen skadelig og en alvorlig trussel mot den psykologiske, seksuelle og reproduktive helsen til jenter og kvinner. I resolusjonen oppfordres FNs 193 medlemsland til å fordømme praksisen og å iverksette holdningskampanjer målrettet mot både jenter og gutter, kvinner og menn, for å få en slutt på kjønnslemlestelse i verden. Alle medlemsland oppfordres også til å vedta og håndheve lover som forbyr kjønnslemlestelse slik at kvinner og jenter beskyttes fra denne formen for vold, samt å få en slutt på straffefrihet for overtredere.

Kvinnelig kjønnslemlestelse er en mange hundreårig gammel praksis som brukes for å kontrollere kvinners seksualitet. Det praktiseres hovedsakelig i midtre deler av Afrika, fra Afrikas Horn i øst til Senegal i vest, i land som Yemen, Malaysia og Indonesia, samt i kurdiske områder og i enkelte innvandrergrupper i Vesten. Både muslimske og kristne ledere har uttalt seg mot praksisen.

Grusomme inngrep

Inngrepet utføres av tradisjonelle kuttere eller helsepersonell. I noen land fjernes kun klitoris, mens i andre land utføres full fjerning av de kvinnelige kjønnsorganer. Dette gjøres vanligvis i de første barneårene eller tidlig ungdomsalder som en del av et overgangsrituale fra jente til kvinne. I noen land praktiseres full gjensying av kvinnene. Det kan føre til oppsamling av urin og menstruasjonsblod, samt utvikling av cyster. Andre konsekvenser er smerter ved samleie, komplikasjoner ved fødsel både for mor og barn grunnet arrvev, samt en eliminering i nytelse for kvinner ved samleie.

FN anslo i 2010 at om lag 70 millioner jenter og kvinner hadde gjennomgått inngrepet, og Verdens Helseorganisasjon mener at om lag 6 000 jenter blir omskåret hver dag. Dette betyr at hvert år står tre millioner jenter i fare for å bli kjønnslemlestet. 

Plans Jentepris til ildsjel mot kjønnslemlestelse 

På FNs første jentedag 11. oktober, delte Plan Norge ut Jenteprisen 2012 til jordmor Sara Kahsay for hennes ekstraordinære arbeid for å bekjempe kjønnslemlestelse av jenter. Hun uttalte da at vi vil se en slutt på den skadelige praksisen, men at det tar tid.

- Kunnskap og informasjon vil gi jentene og familiene redskap til å stå i mot presset om kjønnslemlestelse, men samtidig er det viktig at vi håndhever det lovverket som er iverksatt, sier Kahsay.

Et vedtak vil ikke være juridisk bindende, men resolusjoner vedtatt av FNs generalforsamling har betydelig moralsk og politisk tyngde internasjonalt.