Att mötas eller inte mötas, det var frågan!

120 personer fant veien til et teaterlokale på Kulturhuset i Stockholm når Teater X og Initiativ Samutveckling inviterte til dialogseminar. Innbyggere fra ulike grupper i det svenske samfunnet var invitert til en annerledes samtale om dagens Sverige, med teater som metode. Hensikten var å skape en åpen og ærlig dialog om ting som er viktige, på tvers av etniske, religiøse, sosiale og økonomiske grupperinger. Første del av seminaret var en interaktiv teaterforestilling der publikums ulike tanker og perspektiv ble gjenspeilet på scenen av skuespillere fra Teater X. Etter forestillingen fulgte en prosess med mange små samtaler i form av en «kafédialog». Hvilket samfunn vil vi ha? Hva opptar oss? Hva opprører, inspirerer eller utfordrer oss i vår hverdag?

Det ble en spennende og berørende samtale om Sverige i dag. Om hva som opptar våre tanker og våre liv. Om hverdagsstress og tiden som flyr. Om generasjoner, om lengsel, nærhet og avstand, om grenser, makt og maktmissbruk. Og om integritet. Om motet til å stå opp for det man tror på, og om motet til å bry seg om hverandre en individorientert kultur. En kvinne fra bakerste rad fortalte om sin gode venn som dessverre måtte reise tilbake til sitt hjemland i Afrika. Hans bakgrunn og historie har fått henne til å se både Sverige og sitt eget liv med nye øyne. En annen ung person delte sitt raseri over å se en jobbannonse der de søkte voktere til utreisefenglsel. Hun hadde selv sittet i et slikt i Israel da hun ikke hadde hatt de riktige papirene med seg, og unnet ingen en slik opplevelse. Et høydepunkt i forestillingen var da en pakistanske kvinn som hadde bodd 29 år i Sverige fortalte om hvordan hun klarte å bryte isen i forhold til naboene sine. Hun var glad for sitt liv i Sverige, men savnet opplevelsen av den pakistanske storfamilien. Hennes nabo var en eldre mann, en innelukket mann med dårlig helse som sjelden hadde besøk av barn eller barnebarn.. Kvinnen synes det var feil at eldre mennesker skulle være så alene og overlatt til det offentliges omsorg, så hun bestemte seg for å ta saken i egne hender. Hun var ikke en slektning, men hun var da jammen en nabo! Scenene når hun prøver å få ham til å akseptere å ta i mot mat og hjelp fra en pakistansk nabo han ikke kjente var helt ubetalelige, og når motstanden etter flere uker endelig smelter, og "grinebitteren" etterhvert også lurer på hvorfor hun ikke hadde kommet på besøk de siste dagene, brister publikum ut i både latter og tårer. Det var en påtagelig følelse av at den pakistanske kvinnen ikke var alene om å ønske seg et litt varmere Sverige med mer tid og mot til å bry seg om hverandre i hverdagen.

Etter forestillingen fulgte en times dialog i andre former, om hvilke utfordringer vi ser i dag og hva slags samfunn vi ønsker oss. Interessant var at det ikke først og fremst var de politiske spørsmålene som engasjerte, selv om noen av dem også ble benevnt. Det var det nære og medmenneskelige som fikk ta plass. Ønsket om å møtes på tvers av nabovegger, bydeler, samfunnsklasser, politisk ståsted, aldersgrupper, etnisitet og landegrenser. Og det ble ikke bare teoretiske samtaler om disse tingene. Det ble faktiske møter her og nå med et Sverige i miniformat.

Som grunnlegger av Teater X er det ikke uten stolthet at jeg vender nesen hjem mot Norge, mot Eidsvoll der jeg nå bor. Møtet med Sverige i miniformat har vekket lysten til å skape et lignende møte med Norge i miniformat. En levende dialog om hva som er viktig for mennesker i Norge i dag. Et sted der ulike perspektiv kan møtes og berike hverandre. Og hvlket sted kan være en bedre scene for et slikt møte enn Eidsvoll, det norske demokratiets vugge. Å møtes eller ikke møtes - det er spørsmålet. Hva venter vi på?  

Synne Platander