Vannkraft i Himalaya - fra isolert kongedømme til moderne vannkraftnasjon

Vannkraft er verdens ledende ressurs når det gjelder ren og fornybar energi. I Europa og Nord-Amerika er rundt 70% of potensialet utnyttet, mens det i andre deler av verden fortsatt finnes store muligheter for videre vekst.

Norge har stått i fremste rekke når det gjelder utvikling av vannkraft og har tilegnet seg ekspertise gjennom det siste århundret. Som et resultat av dette er norske eksperter ofte involvert i internasjonale vannkraftprosjekter.

Powel har vært en markedsleder i Norden over lang tid. Av og til får vi muligheten til å dele vår kunnskap og ekspertise med land som er helt i begynnerfasen av sine vannkrafteventyr.

Et land med et stort vannkraftpotensiale er lille Bhutan, høyt oppe i Himalayafjellene. Nylig bidro Powel på seminaret ‘Regional Power Trade’ i Bhutans hovedstad Thimphu.

Liten økonomi, stort potensiale

Kongedømmet Bhutan er et fjelland i østre del av Himalaya med landegrenser til Kina og India. Landet var mer eller mindre isolert fra resten av verden til tidlig på 1960-tallet og har en sterk kulturell identitet og tradisjoner. Bhutan er det eneste buddistiske kongedømmet i verden og har ca 700 000 innbyggere. Den buddistiske kulturen viser seg på mange områder, også i økonomisk tankegang. Istedenfor BNP (bruttonasjonalprodukt), foretrekker de å bruke brutto nasjonallykke for å indeksere landets suksess.

Landskapet er karakterisert av bratte og høye fjell, landet har hele 20 topper som ligger over 7.000 m.o.h. Ellers finnes det isolerte daler, store skoger og et nettverk av elver. Snøsmelting, vann fra isbreer og kraftig regnvær i monsunsesongen sørger for mer enn nok vann til de store elvesystemene som renner gjennom landet.

Kombinasjonen av høye fjell og store elver gir svært gode muligheter for utvikling av vannkraft. Denne industrien har blitt stadig viktigere for Bhutan siden landets første vannkraftverk, Chhukha-prosjektet, ble satt i drift i 1986.

Bhutan har en av de minste økonomiene i verden og sikring av økonomisk vekst og redusering av fattigdom står i fokus for både kongefamilie og regjering. I denne sammenhengen spiller vannkraftutviklingen en svært viktig rolle.

Landet produserer mye mer elektrisitet enn det som blir brukt, og eksporten av elektrisitet utgjør en femtedel av deres bruttonasjonalprodukt. Den absolutt største kunden deres er nabolandet India, som importerer nærmere 75% av all elektrisitet generert i Bhutan.

Nordisk ekspertise

Powel ble invitert til Bhutan av ICH, the International Centre for Hydropower. Organisasjonen, som har hovedkontor i Trondheim, jobber globalt for å markedsføre bærekraftig utvikling av vannkraft ved å bidra med kunnskapsdeling gjennom opplæringsprogrammer, workshops og seminarer.

- ICH jobber i flere land som utvikler vannkraft. Vi bidrar med støtte for overgangen til rene og fornybare energikilder og vi tilbyr støtte og opplæring for videreutvikling i land som allerede har en vannkraftindustri, som her i Bhutan, sier administrerende direktør i ICH, Tom Solberg. Landet har satt seg veldig ambisiøse utviklingsmål innen dette området og det er stor interesse og vilje for å nå disse målene, sier han.

Arrangementet i Thimphu var et fem dager langt seminar og kurs for fagfolk fra landets energisektor og regjering. Powel, NordPool Consulting og andre energieksperter bidro med ekspertise innen både vannkraftproduksjon og handel.

Fra NordPool Consulting fikk deltakerne en inngående forklaring om hvordan det nordiske kraftsystemet ble deregulert og utviklet. Dette ble fulgt av diskusjoner om hvordan Bhutan burde implementere sine egne systemer i årene fremover, i forhold til forventningene om både sterkt økende produksjonskapasitet og eksport av energi til nabolandene.

- Som vi vet er den nordiske modellen veldig unik, sier systemkonsulent i Powel, Bjørnar Fjelldal. De som jobber innen kraftproduksjon i Bhutan vet svært godt hvordan man drifter en vannkraftverk, men dette var en mulighet for dem til å lære mer om planlegging, koordinering og optimering.

Powel introduserte sesjoner hvor temaer som balansemarkeder, prognosering, produksjonsplanlegging, optimering og budgiving i åpne markeder ble presentert for deltakerne. Både teori og praktisk bruk ble dekt gjennom live demonstrasjoner av Powels programvareløsninger.

- Stor vekst er ventet i tiden fremover og vi bruker vår kompetanse for å hjelpe dem med den første fasen i denne prosessen, sier Fjelldal. At de nå har kunnskap om fremtidig vannkraftproduksjon og hvordan de bør forholde seg til markeder framover, vil bety mye for fremdriften i utviklingen.

Balansegangen mellom utvikling og tradisjon

Blant deltakerne på seminaret var Ujjwal Dahal, General Manager, Bhutan Power System Operator, hos Bhutan Power Corporation Ltd (BPC). Selskapet ble lansert som et offentlig energiselskap i juli 2002 og er i dag en av de største bedriftene i landet. BPC er den eneste leverandøren av elektrisitet og dekker alle landets distrikter.

- Personlig så syntes jeg det mest interessante var å forstå prosessen med deregulering av kraft- og energimarkedet i Norden, sier Dahal. I tillegg var det veldig nyttig og relevant å få en forståelse av konsepter som driften av spot-, intradag- og balansemarkeder.

Dahal er overbevist om at han vil dra nytte av denne kunnskapen i fremtiden. – Dette seminaret var svært viktig i forhold til utforming og planlegging for utfordringene med å drifte et et integrert kraftnett i Bhutan, sier han. Både nettets stabilitet og andre temaer rundt energihandel og drift vil være viktige for vår utvikling.

I dag utnytter Bhutan under 10% av sitt vannkraftpotensiale. Landet genererer kun rundt 1500 MW, men har ambisiøse planer om å øke dette til 10000 MW allerede innen 2020.

Til tross for behovet og ønsket for økonomisk vekst er imidlertid ikke Bhutan i ferd med å kvitte seg med hverken sine sterke tradisjoner eller sin preferense for brutto nasjonal lykke. Eksempelvis er BPC klare i forhold til å opprettholde balansegangen og sier at «for at den økonomiske veksten skal skje er tilstrekkelig tilførsel av elektrisitet en viktig forutsetning, og vårt mandat gir en direkte kobling til å nå det nasjonale målet om brutto nasjonal lykke.»