Kreativitet i sosiale medier på 1-2-3

I forbindelse med fjorårets Social Media Days skrev vår kreative leder denne innsikten, og mens vi enda er i starten av et nytt år er det smart å ta et nytt blikk på egne kanaler. Det er tid for et tilbakeblikk og se hva man lykkes med og hva som feilet. Først da man kan lære hva som virkelig fungerer, forhåpentligvis klare å bli enda mer kreative og knekke nøtten om hvordan vi engasjerer våre målgrupper.

Selvfølgelig kommer det mange gode kampanjer i sosiale medier i profesjonell regi, men den opprinnelige ideen har gjerne blitt klekket ut av noen som ikke fikk betalt for å gjøre det:

• I Norge ble bloggsfæren lenge definert av fjorten år gamle jenter, mens profesjonelle aktører klødde seg i hodet og lurte på om blogg kunne være noe for dem.
• Norges mest delte spørrelek på facebook, ”Hva er din mentale alder?”er delt over 2,5 millioner ganger og er verken skapt eller betalt av en kommersiell aktør. Kreatøren kaller seg ”Frostart” og står også bak de noe mindre delte spørrelekene som “Er du egentlig en katt?” og “Hvem er du i Kaisers orchestra?”.
• Norges mest fulgte på Instagram er 16 år gamle Andrea Brataas med ”Fashion for all”. 600 000 tilhengere, og på topp 100 globalt. Hvordan konseptet oppsto? MinMote.no kan fortelle at hun kjedet seg på hytta.
• Og mens kommersielle aktører prøver å lage artige apper for at folk skal ha lyst til å kjøpe mer koteletter eller t-skjorter, så sitter Håkon Bertheussen og lager WordFeud. – Det startet som en hobby. Jeg hadde ingen idé om at jeg kunne leve av dette, sier 28-åringen til Dagens IT.

Kjøkkenbloggere, interiørbloggere, apputviklere, spillmakere – sosiale medier er de glade amatørers lekerom.

Tid og ingenting å tape

Men hvorfor oppstår så mye av det kreative tankegodset her? Fordi de har to ting profesjonelle aktører ikke har: tid og ingenting å tape. Hvordan kan vi gi oss selv de samme rammebetingelsene, uten å ”kladde på jobben”?

Kunsten å bli en proff amatør:

1. Skap arenaer for feil. I Silicon Valley er det en økende tendens til at profesjonelle aktører oppfordrer ansatte til å sette av tid til enten private sideprosjekter i arbeidstiden, eller at arbeidsplassen dedikerer tid til egeninitiativ uten forventning til umiddelbar avkastning – i den hensikt å utforske og lære.

1. Ha tålmodighet. Det er tidkrevende å få gode resultater. I South By Southwest 2012 sa Chloe Gottlieb fra R/GAat du ikke kan måle effekt i sosiale medier før det har gått tre år. Riktignok vil de færreste av oss ha tid, råd og is i magen til å vente tre år på å se om investeringen gir avkastning, men sosiale medier er sjeldent en hurtigløsning, spesielt ikke hvis man skal innovere samtidig.

1. Sett krav om innovasjon. Coca-Cola jobber etter formelen ”70-20-10”. Der 70 prosent er kommunikasjonsgrep de har testet og vet fungerer, 20 prosent er grep andre har testet og vet fungerer, og 10 prosent er kommunikasjon ingen vet om vil fungere i det hele tatt – fordi det aldri har vært gjort før. Men det er her også Coca-Cola er proffe amatører som klarer å skape nye, gode (og garantert også dårlige) ideer, som flytter både kommunikasjon og brusflasker.

Da sosiale medier hadde sin spede start i Norge, tok vi i PR-operatørene vår egen medisin da vi for alvor ville finne ut hvordan økosystemet på de største plattformene hang sammen, samt hvilke historier og mekanikker som fungerte best. Vi testet alt på oss selv i egne kanaler, før vi ga erfaringene videre til kundene våre. Vi gjorde masse feil, og fikk høre det. Men svaret var, og er, vi må prøve for å lære. Vi må lære for å være kreative. Vi må være kreative for å finne de beste løsningene.

Kreativitet, spesielt i sosiale medier, krever å gi opp kontroll og akseptere feil, ignoranse og fortolkninger, men samtidig ha viljen til å lykkes. Så la oss se på verden med amatørenes modige, entusiastiske og lekne øyne – og bli proffe amatører.

Til inspirasjon for et nytt blikk på verden, fra Coca-Cola Latin-Amerika: Hidden cameras