Urealistiske krav om heving ender med tap

Boligselger og boligkjøper er ikke alltid enig om erstatning for ukjente feil og mangler ved en bolig. I denne saken tilbød Protector å betale 250.000 til kjøper. Kjøper var ikke fornøyd og tok saken til retten. Retten landet på at riktig erstatning var 74.000.

Kjøper fant vårparten 2015 fuktsvelling i ytterdør og senere lekkasje fra badet i 2. etasje. Sakkyndig ble engasjert og det ble konstatert fem forhold ved boligen som ble anbefalt utbedret. Våren 2016 ble det videre kjent at boligen hadde noe forhøyet radonnivå. Kjøper ønsket å heve kjøpet.

Protector Forsikring, som representerer selger, erkjente ansvar for bad, radon og fuktsikring og fremsatte tilbud om 250.000 kroner i tråd med kjøpers egne rapporter. Beløpet ble utbetalt sommeren 2017, selv om kjøper ikke aksepterte tilbudet og tok saken til retten.

Kjøper opprettholdt krav om heving begrunnet i den usikkerheten det utgjorde å bli boende i en bolig med radonforekomst. Kjøper var misfornøyd med at selger ikke hadde fremlagt dokumentasjon på utførte arbeider, og mente at det derfor var tilbakeholdt opplysninger om egeninnsats og svart arbeid.

Selger ikke å bebreide

Tingretten kom til at selger ikke var å bebreide for de feilene som var oppstått og viste til at boligen var oppført av fagfolk. Kjøpers anførsel om opplysningssvikt ble ikke tatt til følge, og kjøper fikk dermed heller ikke medhold i krav om erstatning for tapte leieinntekter og takseringskostnader.

Hva er en mangel?

Av de tre øvrige forholdene, fant retten at kun fuktsvelling i ytterdør utgjorde en mangel som selskapet også skulle ha betalt for. Utbedringskostnadene for dette var estimert til kr 14.125, i tillegg økte de kostnadene noe for radon.

Ikke grunnlag for heving

Retten avviste imidlertid at de fire manglene som var konstatert i boligen, var av en slik art at de ga grunnlag for heving. Retten vektla at utbedring kunne skje med liten heft for kjøper, og viste blant annet til at forholdene enkelt kunne utbedres over en kort periode på maks tre til fire uker. Retten fant at et prisavslag i en sak som denne ville gjenopprette balansen i kontraktsforholdet, og følgelig være adekvat reaksjon.

Saken endte etter dette med delte sakskostnader for partene, noe som innebar at kjøper selv måtte dekke sakskostnader på nærmere 170.000 kroner til egen advokat.

Saken er et eksempel på at de forventningene enkelte boligkjøpere har til loven ikke er i overensstemmelse med hvordan rettsinstansene tolker loven.